Om barnerett

Barnerett omfatter spørsmål om barns rettsstilling, og favner regler fra blant annet familieretten, personretten, strafferetten og ulike deler av den spesielle forvaltningsrett. På denne siden skal vi konsentrere oss om spørsmål knyttet til barnefordelingssaker etter samlivsbrudd. Les mer...

Barnas beste-prinsippet

Barneloven bygger på det grunnprinsipp at hensynet til barnet beste er det sentrale vurderingstemaet for enhver avgjørelse i alle barnefordelingssaker. Les mer...

Nærmere om status quo

Risikoen ved miljøskifte, status quo – prinsippet, er ofte et argument rettspraksis har vist til i sine premisser, og som står sterkt i norsk rett. Prinsippet går ut på at det ikke er til barnets beste å flytte eller endre miljø, og bygger på en formodning om at det er best for barnet å forbli mest mulig i den nåværende situasjon, status quo. Med miljøskifte menes både det ytre miljø, som skole, barnehage, venner, m.m, og det indre miljø, som skifte av omsorgsperson . Risikoen ved miljøskifte gjør seg særlig gjeldene for små barn, og det er da det indre miljø, den personlige tilknytningen til omsorgspersonen, som gjør seg gjeldende . Når det gjelder litt eldre barn, vil det ytre miljøet spille en større rolle, slikt som kamerater, skole m.m. Les mer...

Hensynet til samlet foreldrekontakt

Både lovgivningen og rettspraksis har som utgangspunkt at det er til barnets beste at barnet har en jevn og god kontakt med begge foreldre, også etter et samlivsbrudd . Barneloven § 42 første ledd henviser til barnets rett til samvær med begge foreldrene etter samlivsbrudd. Bestemmelsen lyder slik: Les mer...

Barnets selvbestemmelsesrett

Hva barna selv mener om samvær og hvor barnet skal bo, tillegges større og større vekt jo eldre barna blir. Når barnet er fylt 7 år, har det rett til å si sin mening om avgjørelser av stor betydning for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Retten og sakkyndig vil likevel ofte søke å la være å involvere barna i voksenkonflikten, og i praksis vil man være tilbakeholdne med å trekke inn barn under 12 år i for stor grad. Det vil normalt være opp til sakkyndig å finne ut av hva barnet/barna selv mener i saken. Les mer...

Eventuelt andre hensyn

I utgangspunktet er det kun hensynet til barnets beste som skal legges til grunn for en avgjørelse om daglig omsorg, samvær, foreldreansvar mv. Således er andre hensyn som hva foreldrene er best tjent med ikke et vurderingstema. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)