Avtaleloven § 36

Utgangspunktet er at avtaler skal holdes etter sitt innhold, selv om den ene part mener avtalen er sterkt urimelig for ham (pacta sund servanda). Avtaleloven § 36 gir likevel etter en konkret skjønnsmessig vurdering hjemmel til å sette til side, endre eller justere alle typer avtaler og ensidig bindende disposisjoner på formuesrettens område, som vil virke åpenbart urimelig eller være i strid med god forretningsskikk. Avtaleloven § 36 kalles for en generalklausul da den omfatter alle avtaler/kontrakter på formuesrettens område, og er således en generell lempingsregel. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Les mer...

Rimelighetsvurderingen

Hovedvilkåret ”urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende” gir i utgangspunktet ingen begrensning i hva som er en urimelig avtale, og bestemmelsen gjelder som nevnt for alle kontrakter på formuesrettens område. Om en avtale skal settes til side helt eller delvis etter bestemmelsen, vil måtte bero på en helhetlig skjønnsmessig objektiv vurdering om et vilkår er så urimelig at det bør tilsidesettes. At parten selv mener at den er urimelig tyngende er mindre viktig. Les mer...

Avtalesensur ved avtaleslutningen

Selv om gyldighetsspørsmålet ved avtaleinngåelsen er regulert i avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i avtaleloven §§ 28-31 og avtaleloven § 33, vil også avtaleloven § 36 også kunne anvendes for urimelige forhold ved avtaleinngåelsen. Fordelen med å anvende avtaleloven § 36 er at den også hjemler delvis tilsidesettelse og endring av inngåtte vilkår. Ved bruk av avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler vil rettsvirkningen kun være fullstendig ugyldighet for avtalen, mens avtaleloven § 36 vil kunne hjemle delvis ugyldighet og positiv endring av enkeltvilkår til nye vilkår. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)