Umyndige omfatter både mindreårige og de umyndiggjorte, jf. vergemålsloven § 1 første ledd. De umyndiggjorte og personer under 18 år gammel er umyndige, og kan ikke inngå rettshandler.

”§ 1. Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte. Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år”.

Hovedregelen er at en som er umyndig ikke kan råde over sine midler eller binde seg ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt:

”§ 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt”.

En nærmere gjennomgang av umyndiges disposisjonsrett er gitt i Lovavdelingens uttalelse JDLOV-2007-5538:

”Bestemmelsen setter som utgangspunkt et forbud mot at mindreårige inngår bindende avtaler eller på annen måte råder over sine midler. Dette innebærer blant annet at den mindreårige ikke kan disponere rettslig over sin eiendom, og at vedkommende heller ikke kan stifte gjeld. En gjeldsstiftelse vil ikke være gyldig selv om det er forutsatt at gjelden skal dekkes av midler som den mindreårige har rådighet over etter vergemålsloven § 33. Forbudet gjelder likevel ikke fullt ut. Bestemmelsen tar forbehold om at noe annet kan være « særlig ... bestemt »”.

Regelen i vergemålsloven § 2 er ikke til hinder for at mindreårige erverver rettigheter, goder og fordeler, mottar gaver o.l. Formålet med bestemmelsen er å beskytte den umyndige mot uheldige disposisjoner som innebærer forpliktelser, ikke å hindre vedkommende i å oppnå goder eller fordeler.

Vergemålsloven § 2 gjelder bare når annet ikke er særskilt bestemt i lov, og vil således tre tilbake når lov positivt angir de disposisjoner som umyndige kan utføre.

Det er blant annet visse unntak fra mindreåriges kompetanse til å inngå avtaler, ved at mindreårige kan inngå arbeidsavtaler fra og med fylte 15 år etter vergemålsloven § 32. En nærmere gjennomgang av unntakene er gitt i NOU 2004:16 Vergemål s. 97 og 98:

”En mindreårig kan i visse tilfeller inngå avtale om eget arbeid, og si opp en slik avtale. Etter vgml. § 32 kan en mindreårig, som har fylt 15 år, og som har tatt « tjeneste eller annet arbeid som han kan forsørge seg med », også si opp avtalen, eller ta lignende tjeneste eller annet arbeid. Det er antatt at den første arbeidsavtalen forutsetter vergens samtykke. 2 Om avtalen er inngått før eller etter at vedkommende fylte 15 år, spiller ingen rolle, dersom den mindreårige har fylt 15 år når avtalen heves. Det nye arbeidet den mindreårige tar, må i det store og hele være av samme art som det tidligere. Det kreves dessuten at arbeidet kan gjøre den mindreårige i stand til å forsørge seg selv, noe som gjør at bestemmelsen ikke har så stor praktisk betydning. Etter bestemmelsens annet ledd, kan vergen med rimelig varsel heve enhver arbeidsavtale den mindreårige har inngått, enten på egen hånd, eller i samarbeid med vergen. Det er imidlertid et vilkår at dette må være nødvendig av hensyn til den mindreåriges oppfostring eller velferd. Etter vgml. § 33 rår en mindreårig selv over midler han eller hun har tjent ved egen virksomhet etter fylte 15 år, eller midler vergen eller andre har gitt vedkommende til egen rådighet. For midler den mindreårige har fått, gjelder altså ikke 15 års grensen; da kan også en som er yngre råde over slike midler. For arv eller gave, råder den mindreårige bare over midlene i den utstrekning dette er bestemt av arvelater eller giver. Til midler den mindreårige har tjent ved egen virksomhet, hører først og fremst det han eller hun har ervervet ved eget arbeid. I begrepet « rår [...] over », ligger at den mindreårige kan bruke midlene til forbruk, innkjøp, eller låne dem bort. Derimot kan den mindreårige ikke stifte gjeld, f.eks. ved avbetalingskjøp. Gjenstander den mindreårige Side 98 har skaffet seg ved midler han eller hun selv råder over, kan vedkommende også fritt disponere over. Selv om det ikke uttrykkelig er sagt, må det antas at avkastning av midler den mindreårige kan råde fritt over, også omfattes av den mindreåriges fri rådighet. Hvorvidt dette også gjelder større gevinster hvor loddet o.l. er kjøpt med slik midler, synes tvilsomt. Vergen kan ta fra den mindreårige rådigheten over midler tjent ved egen virksomhet eller som vergen eller andre har latt ham eller henne få til egen rådighet, « dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det », vgml. § 33 annet ledd. Er den mindreårige over 15 år « og sørger for seg selv », kreves det her også samtykke av overformynderiet. Ved beslutning om å frata den mindreårige rådigheten over midlene, må vergen sørge for at midlene fratas vedkommende, slik at ikke tredjemann forledes til å tro at den mindreårige fortsatt kan disponere over dem. Midlene vil gå over til forvaltning hos overformynderiet hvis de overstiger kr 75.000. Dersom midlene er gitt til den mindreårige av tredjemann, med uttrykkelige bestemmelser om at kun den mindreårige selv skal råde over dem, kan det at rådigheten fratas den mindreårige føre til at midlene må leveres tilbake til giver. Det fremgår videre av vgml. § 33b at en mindreårig med eget hushold, kan foreta slike disposisjoner for det daglige hushold, eller for oppfostring av barna, som vanligvis blir foretatt i disse øyemed. Det er gjort unntak for leie av bolig. Her er det også adgang for vergen, i samarbeid med overformynderiet, til å frata den mindreårige rådigheten, jf annet ledd. Vilkåret er at den mindreårige misbruker retten etter første ledd”.

En umyndig må da eventuelt gjøre rettshandler ved vergen sin. Verge er definert i vergemålsloven § 3:

”§ 3. Verge for mindreårig er den eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven. Er en av dem forsvunnet eller umyndig, eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter § 90 a, er den annen verge alene. Er det ingen som er verge for den mindreårige etter reglene i første ledd, skal det oppnevnes verge etter §§ 6 og 7. Skjer oppnevningen på grunn av forhold som nevnt i første ledd annet punktum, bortfaller oppnevningen når oppnevningsgrunnen ikke lenger er tilstede.

Blir noen som er verge i fellesskap ikke enige, treffer overformynderiet avgjørelsen”.

For visse disposisjoner av større omfang må vergen ha overformynderiets samtykke, jf. eksempelvis vergemålsloven § 55.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)