Om tilblivelsesmangler

Tilblivelsesmangler omfatter ugyldighetsreglene som bygger på feil under tilblivelsen av avtalen. Eksempelvis tvang, feilskrift/forvansking, skrømtet avtale og svik. Tilblivelsesmanglene er i hovedsak svake ugyldighetsgrunnner, hvilket innebærer at en begunstiget tredjemann eller avtaleparten kan vinne rett etter avtalen dersom han ikke var kjent med de forhold som begrunner ugyldigheten (var i aktsom god tro), men det finnes unntak som grov tvang, der tredjemann uansett ikke vil vinne rett. Les mer...

Tvang

Ved vold og trusler vil løftegiver ikke avgi sitt løfte som et uttrykk for hans vilje, siden løftegiver avgir sitt løfte for å unngå vold eller annet ubehag. Norsk rettsorden godtar derfor ikke løfter som er frembragt gjennom vold eller trusler, jf. avtaleloven § 28. Les mer...

Feilskrift og forvansking

Dersom en avtale eller et gaveløfte har fått et annet innhold, eller er blitt til som følge av ”feilskrift eller anden lignende feiltagelse,” kan avtalen/løftet kjennes ugyldig, dersom løftemottaker ” indsaa eller burde indse, at der forelaa en feiltagelse,” jf. avtaleloven § 32 første ledd. Les mer...

Ugyldighet ved svik under avtaleinngåelsen

Ved svik vil løftegiver ikke avgi sitt løfte som uttrykk for hans frie autonome vilje. Samtykket til avtalen bygger da på villedende informasjon eller tilbakeholdt informasjon som den svikaktige part har fremkalt gjennom å utnytte, fremkalle eller forsterke en villfarelse hos den annen part. Svik er opptreden som normalt faller inn under straffeloven § 270, der den ene part avgir et løfte eller begår en handling som følge av en villfarelse som den andre har fremkalt, forsterket eller utnyttet i vinnings hensikt. Les mer...

Avtale avgitt på skrømt

Avtaler som er skrømtet, det vil si gitt uten å ha ment å ha noen binding mellom partene, kan likevel bli bindende overfor tredjemann, dersom den overdras eller fremtrer som reell utad. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)