Tolking vil ta utgangspunkt i en skriftlig kontrakt, muntlige utsagn og de tilliggende omstendigheter som finnes bevist, mens utfylling vil skje der avtalen er taus eller uklar/intetsigende om tvistespørsmålet. Dersom avtalen er taus, ufullstendig eller intetsigende, vil domstolene kunne supplere avtalens innhold og legge inn vilkår som anses som bindende mellom partene, jf. Rt. 1978 s. 702 (s. 707 og 708):

”Som en følge av den måten ordningen ble til på, er den blitt unyansert og ufullstendig. Slik jeg ser det, har domstolene når de stilles overfor en ordning som den aktuelle, en vid adgang til å supplere avtalen. Det som i første rekke springer i øynene, er behovet for å få klargjort tidsrammen for avtalen”.

Utfylling vil skje ved at regler fra deklaratorisk lovgivning, alminnelig obligasjonsrett, bransjepraksis, sedvane eller kontraktspraksis kommer inn og supplerer avtalens regler, der avtalens vilkår er tause, ufullstendige eller intetsigende. Ved utfylling (supplering) vil det måtte sondres mellom det egentlige/opprinnelige avtaleinnhold og avtaleinnholdet slik det til slutt fremkommer sett i sammenheng med de supplerende regler som er tillagt avtalen ved utfyllende fortolkning.

Generelle kontraktsrettslige regler, sedvane og praksis kan således gå inn og supplere (utfylle) avtalefortolkningen, der avtaler er tause eller uklare om rettigheter og plikter. Kontraktsretten inneholder generelle plikter og rettigheter som må antas å foreligge, selv om de ikke uttrykkelig er avtalt i den enkelte kontrakt.

Slik utfylling skjer med deklaratoriske regler som kan være ulovfestet, eller lovfestet i kjøpsloven eller andre kontraktsrettslige spesiallover. Eksempler på slike generelle kontraktsrettslige rettigheter og plikter som partene må følge, kan blant annet være leveringsplikter, prinsippet om ytelse mot ytelse, retten til å heve ved vesentlig mislighold, rett til erstatning ved forsettlig eller uaktsomt kontraktsbrudd, tapsbegrensningsplikter, opplysningsplikter før, under og etter gjennomføringen av avtalen, undersøkelsesplikter, plikt til å dra omsorg for tingen, regler om når risikoen for tingen går over på den annen og generelle lojalitetsplikter i kontraktsforhold.

Disse generelle reglene er utviklet gjennom flere års rettspraksis, og kalles gjerne for bakgrunnsretten. Bakgrunnsretten antas å gjelde i varierende grad for alle typer kontrakter, dersom ikke noe annet konkret er avtalt eller lovfestet i en spesiell kontraktslov. De kan således anvendes analogisk så langt de passer på andre kontrakter. Bakgrunnsretten vil også modifiseres av bransjepraksis, kutyme og sedvane, som vil kunne være med på å modifisere rekkevidden av de kontraktsrettslige regler i det konkrete tilfelle. I Rt. 2000 s. 632 ble kjøpslovens regler anvendt analogisk på en elverkskontrakt i en kontraktstvist som hadde oppstått som følge av prisendringer etter deregulering av elmarkedet:

”Jeg er enig med partene i at kjøpslovens erstatningsregler må kunne anvendes analogisk på mislighold av den type vi har med å gjøre i denne sak, og som ikke går direkte inn under loven, jf. Bergem/Rognlien: Kjøpsloven 2. utg. side 37-38, men jeg antar at alminnelige kontraktsrettslige prinsipper langt på vei ville gi de samme erstatningsmessige konsekvenser”.

Det vil legges til grunn at partene har valgt en løsning i samsvar med den kontraktsrettslige regulering som finnes for kontraktstypen, med mindre noe annet klart er avtalt. I ufravikelig lovgivning for forbrukerforhold, vil vilkår som er mer ufordelaktige for forbruker enn det loven fastlegger settes til side, og erstattes av lovens regel.

I angloamerikansk rett har man som nevnt en rettstradisjon om at man i begrenset grad aksepterer andre tolkinger enn det som kan leses ut av avtaledokumentet (the four corners of the document). Tradisjonen medfører at man i angloamerikansk rett ofte forsøker å regulere avtaleforholdet uttømmende gjennom svært detaljregulerte kontrakter.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)