Avtaletolking

Noe av det viktigste domstolene gjør på formuesrettens område er å tolke avtaler. De aller fleste sivile tvister omfatter tolking av avtaler på en eller annen måte. Avtaletolking er å finne ut hva avtalen sier, nærmere bestemt å finne meningsinnholdet i kontrakten som partene er rettslig bundet til å oppfylle (hvilke rettigheter og forpliktelser partene har i henhold til avtalen), samt eventuelt hva konsekvensene av kontraktsbrudd vil være dersom det er regulert i avtalen, jf. Rt. 1993 s. 564 (s. 569): Les mer...

Tolking i vid og snever forstand

Ved all fortolkning av kontrakter er ordlyden i den skriftlige avtale det klare utgangspunkt for fortolkningen. Det vil normalt ha formodningen mot seg at det er avtalt noe annet muntlig som strider mot det som følger av en skriftlig avtale, jf. Rt. 1997 s. 180: Les mer...

Systeminnrettet og kontekstuell fortolkning

Dersom avtalepartene er uenige om enkelte vilkår i kontrakten, kan andre avtalevilkår og formålet med avtalen gi veiledning for hva partene må ha ment i forhold til den omstridte fortolkning av enkeltvilkår. Man foretar da en såkalt kontekstuell fortolkning, der man fortolker de vilkår partene er uenige om i sammenheng med øvrige bestemmelser og eventuelt formålet med kontrakten. Etter UNIDROIT-prinsippene art. 4.4 følger at “Terms and expressions shall be interpreted in the light of the whole contract or statement in which they appear”. Les mer...

Tolkingsmomenter ved avtalesituasjonen

Ved fortolkning i vid forstand tar man i tillegg til ordlyden hensyn til ”alle relevante forhold” ved den spesifikke avtalesituasjonen mellom partene. Det er da først og fremst vanlig å ta hensyn til blant annet avtalesituasjonen generelt, forutgående forhandlinger, avtalepraksis mellom partene, partenes etterfølgende opptreden, avtalens form og vederlag. Man vurderer da flere av disse momentene i sammenheng, jf. eksempelvis Rt. 1984 s. 44 (s. 49): Les mer...

Partenes forutsetninger og innbyrdes forhold

Man legger i avtaletolkingen som utgangspunkt til grunn det som objektivt sett fremgår av de dispositive utsagn skriftlig eller muntlig, uten å bygge på de subjektive forutsetninger som den ene part hadde omkring et bestemt vilkår/utsagn, jf. prinsippet om objektiv fortolkning ved uenighet. Utgangspunket er nemlig at partene selv bærer risikoen for sine egne forutsetninger og forventninger, og dermed selv må ta ansvar for at forventninger og forutsetninger ikke er kommet klart til uttrykk i avtalen, jf. Rt. 2002 s. 1110 (Bodumdommen s. 1118 ): Les mer...

Harmonisering i samsvar med annen rett

Domstolene vil normalt søke å finne en fortolkning som samsvarer med ulovsfestet bakgrunnsrett, lover, sedvane, kutyme og annen praksis, der ordlyden åpner for flere fortolkninger. Partene har normalt avtalefrihet når det ikke finnes preseptoriske bestemmelser, og partene kan derfor uttrykkelig avtale andre løsninger enn det som følger av ulovsfestet bakgrunnsrett, lover, sedvane, kutyme og annen praksis. Harmonisering og utfylling av avtalen med annen rett og praksis, kan dermed bare skje der avtalen er uklar, taus eller intetsigende. Les mer...

Teknikker ved uklarhet og motstrid

Det er utarbeidet enkelte teknikker for å løse uklarhet og motstrid, der man basert på risikofordeling og reelle hensyn velger en tolkingsløsning som generelt sett vil være til det beste for omsetningslivet, og vil kunne gi forutberegnelighet i avtaletolkingen. Disse prinsippene er såpass kjente at aktørene i avtaler kan regne med dem og ta hensyn til disse ved avtaleinngåelsen. Les mer...

Utfylling

Tolking vil ta utgangspunkt i en skriftlig kontrakt, muntlige utsagn og de tilliggende omstendigheter som finnes bevist, mens utfylling vil skje der avtalen er taus eller uklar/intetsigende om tvistespørsmålet. Dersom avtalen er taus, ufullstendig eller intetsigende, vil domstolene kunne supplere avtalens innhold og legge inn vilkår som anses som bindende mellom partene, jf. Rt. 1978 s. 702 (s. 707 og 708): Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)