Det sentrale dersom det er oppnådd avtalebinding ved overskridelse av fullmakt, er gjerne at medkontrahenten gjennom fullmektigens legitimasjon har fått berettigede forventninger om at avtale er kommet i stand.

Imidlertid er ikke alltid forventningen utelukkende skapt av fullmektigens legitimasjon, selv om legitimasjonen er det utgangspunkt som vil skape binding ved aktsom god tro hos medkontrahenten. Passivitet hos fullmaktsgiver kan medvirke til at det er skapt en berettiget forventning hos medkontrahenten om at avtale er kommet i stand. Man kaller gjerne en slik fullmakt for toleransefullmakt.

En toleransefullmakt særpreges av at fullmaktsgiveren har forholdt seg passiv overfor en atferd fra fullmektig i fullmaktsgivers navn, og fullmaktsgivers etterfølgende atferd har vært egnet til å gi tredjemann god grunn til å anta at fullmektigen hadde fullmakt til å binde fullmaktsgiver. Imidlertid må det normalt være en eller annen form for legitimasjon i bunn, idet medkontrahenten må ha vært i aktsom god tro for at det skal stiftes rett og plikt ved overskridelse, jf. avtaleloven § 11 første ledd.

En annen type fullmakt er kombinasjonsfullakt. En kombinasjonsfullmakt kjennetegnes ved at ulike omstendigheter i samvirke som delvis stillingsfullmakt eller delvis frasagnsfullmakt har ført til at en tredjemann har fått en berettiget forventning om at et fullmaktsforhold foreligger, og at fullmektigen har vært legitimert.

Et fast fullmaktsforhold er agentvirksomhet (handelsagent), der agenten etter lov 19 juni 1992 nr 56 om handelsagenter og handelsreisende (agenturloven) også kan inngå avtaler i hovedmannens navn, jf. agenturloven § 1:

”Med en handelsagent forstås i denne lov den som i næringsvirksomhet etter avtale med en annen (hovedmannen) har påtatt seg selvstendig og over tid å virke for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning ved å innhente ordrer til hovedmannen eller ved å inngå avtaler i hovedmannens navn”.

Imidlertid regulerer agenturloven primært det interne forhold mellom agent og hovedmann, og ikke spesielt forholdet utad mot tredjeman I forhold til en medkontrahent som tredjeperson må det foreligge en særskilt fullmakt etter avtaleloven kap. 2, for at agenten skal kunne inngå avtaler om kjøp eller salg som binder hovedmannen, jf. agenturloven 18.

En annen type mellommannsforhold er kommisjonsvirksomhet, men kommisjonsforholdet vil ikke i seg selv være et fullmaktsforhold, selv om kommisjonæren opptrer som mellommann. Kommisjon skjer nemlig alltid i eget navn, selv om den skjer for kommitentents (oppdragsgiverens) regning, jf lov 30. juni 1916 nr 1 om kommisjon (kommisjonsloven) § 4:

”§ 4. Ved kommissionær forstaaes i denne lov den, som har i opdrag at sælge eller kjøpe varer eller annet løsøre for en andens regning, men i eget navn. Den for hvis regning salget eller kjøpet skal ske, kaldes kommittent (oppdragsgiver).

Er kommisjonæren næringsdrivende, og går oppdraget ut paa salg eller kjøp, som falder indenfor hans næring, kaldes han handelskommisjonær og forholdet handelskommission”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)