Standardvilkår må normalt henvises til i tilbudet av den som tilbyr en vare eller tjeneste mv. Det vil normalt være ansett som uoverensstemmelse mellom tibud og aksept etter avtaleloven § 6, dersom standardvilkåret først presenteres i en aksept som svar på tilbud, og avtale/vedtakelse vil da ikke ha kommet i stand uten at ”det nye tilbudet med standardvilkår” aksepteres. Dersom tilbyder ikke reagerer på standardvilkårene, og den aksepterende part har grunn til å tro at vilkårene er akseptert, vil standardvilkårene likevel kunne bli en del av avtalen også når de presenteres ved aksepten etter avtaleloven § 6 annet ledd. Dersom begge parter viser til egne standardvilkår i henholdsvis tilbud og aksept, vil det oppstå det som kalles ”battle of the forms,” der man må vurdere hvilke vilkår som er vedtatt ved motstrid gjennom tolking og utfylling. Konsekvensen kan også være at avtale ikke er inngått, eller at det etableres en tredje harmonisert regel ved motstrid.

Regelen om ”battle of forms” går ut på at vedkommende må si fra innen rimelig tid at han ikke ønsker å være bundet av det eventuelt problematiske standardvilkår, dersom både tilbud og aksept er gitt helt eller delvis gjennom standardvilkår, jf. UNIDROIT 2.22

”Where both parties use standard terms and reach agreement except on those terms, a contract is concluded on the basis of the agreed terms and of any standard terms which are common in substance unless one party clearly indicates in advance, or later and without undue delay informs the other party, that it does not intend to be bound by such a contact”.

Dersom parten bekrefter at han har lest standardvilkårene eller vedtar dem ved avtaleinngåelsen, vil standardvilkårene normalt alltid være vedtatt, jf. UNIDROIT art. 2.20:

”(1) No term contained in standard terms which is of such a character that the other party could not reasonably have expected it, is effective unless it has been expressly accepted by that party.

(2) In determining whether a term is of such a character regard shall be had to its content, language and presentation”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)