Typer dispositive utsagn

Dispositive utsagn er en fellesbetegnelse på partsutsagn som skaper rettsvirkninger, det vil si at de er rettsstiftende ved å etablere, endre eller si opp et avtalerettslig basert rettsforhold mellom partene, dersom de er kommet frem til mottaker/kommet til mottakers kunnskap til rett tid mv. I avtalelovens forarbeider brukes begrepet ”retshandler” om utsagn som er dispositive gjennom å være rettsstiftende. Les mer...

Når er utsagnene dispositive?

Et utsagn må være såkalt dispositivt for at det skal kunne utledes rettsvirkninger av det i form av at avtale blir inngått. Man sier gjerne at et tilbud og en aksept utad må fremtre som dispositive, altså at partene gjennom sine respektive utsagn (tilbud eller aksept) med rimelighet kan oppfattes å ha ment å binde seg rettslig til konkret angitte rettigheter og forpliktelser. Grunnlaget for å kunne inngå avtaler, er som nevnt den private selvbestemmelsesrett (autonomi), og det må derfor fremtre som klart at løftegiver har ønsket å benytte denne kompetansen overfor mottaker, dersom utsagnet skal ha såkalt løftevirkning (virke rettsstiftende). Les mer...

Eksempler på hva som ikke er dispositivt

Spørsmålet i Rt 1924 s. 929 var om en far hadde forpliktet seg til å ordne opp i sin sønns gjeld overfor en kreditor gjennom å si at det ”skal bli ordnet med det første: Les mer...

Eksempler på hva som er dispositivt

I Rt. 1992 s. 1171 kom Høyesterett til at avtale var inngått selv om det ikke var utarbeidet formell kjøpekontrakt, der det ble lagt avgjørende vekt på formuleringene i et brev kjøperen sendte etter forhandlingsmøte mellom partene var meget konsis i forhold til at binding var oppnådd, og der selgeren blant annet ble bedt om « å bekrefte denne overenskommelsen s. 1177: Les mer...

Avtaler som gror frem etter hvert

I dagens samfunn inngås de fleste større avtaler i forretningslivet etter flere forhandlinger, og omfattende undersøkelser og utveksling av informasjon i den såkalte pre-kontraktuelle fase (før avtale er bindende inngått). Det vil ofte være flere utsagn som diskuterer et mulig avtaleforhold, der det vil måtte skilles mellom undersøkende og diskuterende uforpliktende utsagn, intensjonsavtaler og liknende erklæringer, og utsagn som med rimelighet kan oppfattes som dispositive. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)