Hvis et løfte forutsetter aksept fra adressaten, foreligger et tilbud. Et løfte om å stå inne for et tilbud er etter norsk rett bindende for tilbyderen så lenge akseptfristen løper, og kan binde tilbyderen dersom aksept av tilbudet kommer frem til tilbyder rettidig, jf. løfteprinsippet i norsk rett (ovenfor). Gaveløfter eller ensidige erklæringer som forplikter avgiveren, krever imidlertid normalt ikke en aksept for å ha løftevirkning, med mindre utsagnet selv krever en aksept.

Det som kjennetegner både tilbud og gaveløfter, er at de har såkalt løftevirkning, ved at de binder. Binding av tilbud skjer ved rettidig aksept, som følge av akseptens påbudsvirkning, og gaveløfter binder i seg selv ettersom aksept ikke er påkrevet ved gaveløfter. Et tilbud opphører først å være bindende når akseptfristen er ute. Et tilbud/gaveløfte er bindende for avgiveren når det er kommet til addressatens kunnskap, jf. avtaleloven § 7. Det er partens kompetanse gjennom privat autonomi (selvbestemmelsesrett) som gir vedkommende adgang til å binde seg gjennom gaveløfte eller tilbud om å inngå avtale.

Det såkalte løfteprinsippet innebærer at et tilbud eller løfte er bindende ved at avgiver av tilbudet må stå ved løftet (tilbudet) dersom det rent faktisk aksepteres innen akseptfristen eller ”inden utløpet av den tid, som han, da han avgav tilbudet, maatte regne paa skulde gaa med” dersom det ikke er satt akseptfrist. Man kan bare trekke tilbudet tilbake før eller samtidig med at det er kommet den andre part til kunnskap, jf. avtaleloven § 7. Således vil et løfte kunne trekkes tilbake før eller senest samtidig med at løftet/tilbudet er kommet til mottakerens kunnskap, jf. Ot.prp.nr.63 (1917) s. 35

”Da et tilbud er bindende, fordi den anden part maa kunne stole paa det, er der ingen grund til at la denne virkning indtræde, naar han før tilbudet faar rede paa at det ikke skal gjælde. En tilbakekaldelse som kommer til den anden parts kundskap før tilbudet, bør derfor selvfølgelig, under, alle omstendigheter være virksom. Skulde tilbakekaldelsen imidlertid altid være avhængig av den her nævnte betingelse, vilde det regelmæssig staa i den anden parts haand at avgjøre om den skulde bli virksom eller ikke, idet han selv raader over i hvilken rækkefølge han vil læse to erklæringer som er kommet frem til ham. For at avverge denne uheldige følge er det nødvendig at tilbakekaldelsen virker allerede i det øieblik den kommer frem til den anden part, saaledes at tilbudet falder bort i alle tilfælde, hvor tilbakekaldelsen kommer frem før eller samtidig med at den anden part har faat kundskap om tilbudet. Det faar da bli dennes egen sak, om han først gjør sig bekjendt med tilbudet eller med tilbakekaldelsen”.

Tilbyder kan likevel ved særlige grunner trekke et løfte/tilbud tilbake i en viss grad etter at det er kommet til kunnskap og også etter at det er akseptert, dersom særlige grunner tilsier det og mottaker ennå ikke har innrettet seg etter løftet/avtalen, jf. avtaloven § 39 og regelen om re integra. Et løfte kan også bli uforbindtlig som følge av avtalelovens ugyldighetsregler eller etter læren om bristende forutsetninger. Som nevnt finnes det også unntak fra prinsippet om at aksepterte løfter skal holdes for forbrukere, gjennom angreretten og rett til avbestilling mot kompensasjon før levering i forbrukerkjøp.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)