Avtaleinngåelse

Avtaleinngåelse reguleres i utgangspunktet av avtaleloven kap. I. Avtalelovens kap. I bygger på en modell med tilbud og aksept, der et tilbud (i form av et løfte som er bindende innenfor akseptfristen) om å inngå en spesifikk avtale og en korresponderende aksept på tilbudet til sammen vil utgjøre en forpliktende avtale straks tilbudet er rettidig akseptert, og aksepten er kommet frem til tilbyderen. Les mer...

Tilbud (løfte)

Hvis et løfte forutsetter aksept fra adressaten, foreligger et tilbud. Et løfte om å stå inne for et tilbud er etter norsk rett bindende for tilbyderen så lenge akseptfristen løper, og kan binde tilbyderen dersom aksept av tilbudet kommer frem til tilbyder rettidig, jf. løfteprinsippet i norsk rett (ovenfor). Gaveløfter eller ensidige erklæringer som forplikter avgiveren, krever imidlertid normalt ikke en aksept for å ha løftevirkning, med mindre utsagnet selv krever en aksept. Les mer...

Betingede løfter

Man kan også inngå avtaler eller avgi gaveløfter gjennom forbehold med begrenset løftevirkning, slik at avtalebinding ikke skjer før visse forutsetninger kommer til oppfyllelse. Gaveløftets eller tilbudets forbindtlighet vil da være betinget av at den satte betingelse kommer/ikke kommer til anvendelse. Det kanskje vanligste eksempelet her er ved budgivining ved boligkjøp, der kjøper inngir bud (tilbud) med forbehold om finansiering. Dersom selger aksepterer budet, vil bindende avtale være inngått, forutsatt at finansieringen til kjøper går i orden. Får ikke kjøper lånefinansiering, vil ikke budet ha løftevirkning og bindende avtale vil ikke være inngått. Les mer...

Aksept av tilbud

En aksept er et løfte om å akseptere et fremsatt tilbud, men har påbudsvirkning ved at en korresponderende aksept binder både tilbyderen og akseptanten til det fremsatte tilbud, når aksepten har kommet frem til tilbyder innen akseptfristen. En aksept er videre et dispositivt uttrykk for at akseptanten ønsker å være bundet av det tilbudet som er fremsatt, og er derfor også et løfte med løftevirkning. En aksept er således både et løfte og et påbud (se nedenfor). Les mer...

Akseptfristens lengde

Ethvert tilbud gjelder innenfor en satt akseptfrist etter avtaleloven § 2, eller dersom det ikke er satt frist ”innen den tid mottaker maatte regne paa skulde gaa med” jf. avtaleloven § 3. Løfter og ensidige erklæringer har ingen akseptfrist, idet de ikke må aksepteres for å være bindende (ha løftevirkning). Akseptfristens lengde fastsettes for alle typer tilbud av tilbyderen, og må fortolkes konkret ut fra tilbudet. Ofte vil et tilbud være begrenset til en bestemt dato og klokkelslett, som ved bud på fast eiendom. Les mer...

Forsinket aksept, avslag og uoverensstemmelse

Hvis tilbudet ikke besvares innen akseptfristen, så skjer det ikke noe mer, og tilbudet blir stående uten rettsvirkning/løftevirkning. Det samme gjelder dersom tilbudet avslås, jf. avtaleloven § 5. Dersom det kommer en forsinket aksept eller er uoverensstemmelse mellom tilbud og aksept, vil aksepten være ansett som hhv. nytt tilbud eller avslag i forening med nytt tilbud, jf. avtaleloven § 4 og § 6. Akseptfristen for aksepter som på grunn av forsinkelse eller uoverensstemmelse anses for nye tilbud, vil da normalt reguleres av den legale akseptfristen etter avtaleloven § 3. Les mer...

Når er en aksept kommet frem?

Rettsvirkningen av om en avtale er akseptert, vil bero på om aksepten er kommet frem til tilbyderen til rett tid, det vil si innen akseptfristen eller hvis ikke akseptfrist er fastsatt den tid som rimelig må forutsettes å gå med. I motsetning til et tilbud som får rettsvirkning når det er kommet til mottakers kunnskap, vil en aksept få påbudsvirkning og løftevirkning og etablere en avtale når aksepten er kommet frem til tilbyderen. Det vil si at det er tilstrekkelig at aksepten er kommet frem til tilbyders postboks, er kommet frem til tilbyders innboks ved e-post osv. innen fristens utløp. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)