Ved inngåelse av avtaler har alle parter forventninger til avtalen og de ytelser som skal gis og mottas. Dersom avtalens inngåelse eller fortolkning blir bestridt av den annen part, blir misligholdt eller kjennes ugyldig, vil disse forventningene til at avtalen oppfylles på riktig måte brytes. Den part som blir utsatt for brudd på egne forventninger, vil da ofte søke å få oppfylt sin forventning til avtalen eller få erstattet sitt tap for den forventning vedkommende hadde.

Spørsmålet om forventningen til avtalen var berettiget, vil blant annet få betydning og tillegges vekt i forhold til om avtale er inngått, avtaletolkingen, erstatning for innrettelsestap og om avtalen skal kjennes ugyldig. Dersom den ene part hadde god grunn til å tro at avale var inngått, eller at avtalen måtte forstås eller skulle oppfylles på en bestemt måte, vil man i rettspraksis ofte anse avtale for inngått eller å forstå avtalens innhold på en måte slik at en berettiget forventning ikke brytes.

Prinsippet om berettiget forventning får også betydning i forhold til ugyldighet, dersom mottakeren kjente eller burde kjenne forhold som tilsier at et løfte ikke bør gjøres gjeldende (var i ”ond tro”). En tilbyder eller mottaker av tilbud i ond tro ikke vil ha noen berettiget forventning om at den annen part skal binde seg. Dersom mottakeren er i aktsom god tro, vil man derimot komme til at mottakeren har en berettiget forventning som fortjener å beskyttes. Prinsippet om berettiget forventning får naturligvis også betydning i kontraktsretten, der en berettiget forventning til partens ytelse etter avtalen vil kunne få betydning for om det skal gis misligholdsbeføyelser som tilbakehold av egen ytelse, retting, omlevering, prisavslag, erstatning eller heving mv.

Utgangspunktet i norsk avtale- og kontraktsrett er likevel at hver av partene bærer risikoen for egne forventninger og forutsetninger, når de ikke klart har kommet til uttrykk i avtalen eller overfor den annen part. Slike forventninger vil ikke være berettigede forventninger, når de er skapt rent subjektivt hos den ene part, uten beviselig å være meddelt den annen part eller er nedfelt i noe avtaledokument. Videre vil det heller ikke kunne være berettigede forventninger, uten at det objektivt sett finnes rimelig å ha slike forventninger ut fra de faktiske forhold ved avtaleinngåelsen.

Likevel er det flere forventninger som man normalt legger til grunn som berettigede, uten at det er nødvendig å formidle sin forventning til den andre part i klartekst, dersom en slik forventning objektivt sett fremstår som rimelig og fornuftig. Dersom det er gitt feil eller manglende informasjon, kontraktsgjenstanden har høy pris, tingen er markedsført som særlig god mv., vil den ene parten ofte ha berettigede forventninger som er skapt av den andre part som ikke nødvendigvis stemmer med de faktiske forhold. Ved konkludent atferd forutsetter man at avtale inngås, uten at man behøver å avtale avtalens innhold i klartekst.

Rettspraksis vil her først vurdere om det er grunnlag for forventningen hos den ene part basert på subjektive momenter som er kommet til uttrykk mellom partene, eller momenter som objektivt sett gir grunn til å ha slik forventning. Så vil det avgjørende spørsmål være om de objektive faktiske forhold eller det som subjektivt er meddelt, er av en slik styrke at forventningen har et vern som fortjener beskyttelse ved fortolkningen av det avtalerettslige spørsmål. Dersom forventningen er rimelig nok, klar nok, sterk nok og tydelig nok til å burde være beskyttet, vil prinsippet om berettiget forventning kunne få gjennomslag i fortolkningen av et avtalerettslig spørsmål. Videre er det en forutsetning at forventningen har hatt betydning for avtalens innhold eller at avtale i det hele tatt ble inngått, det vil si krav om innvirkning på avtalen, slik at det først og fremst vil være sentrale forutsetninger og forventninger som vil være beskyttelsesverdige.

I forhold til om avtale er inngått kan forventninger få betydning, og forventningene kan komme til syne gjennom partenes opptreden ved avtaleinngåelsen, og således tillegges vekt, jf. Rt. 1987 s. 1205 s. 1211:

”Ytterligere finner jeg at også partenes opptreden i den nærmeste periode etter brevvekslingen i august 1982, taler for at bindende avtale var inngått. Det er helt klart at Stenberg har ansett avtalen i orden, noe som blant annet ga seg utslag i at han nokså umiddelbart gikk i gang med å treffe forberedelser til salg av sin eiendom på Nesodden for å reise kjøpesummen. Men fru A må i det minste ha vært klar over Stenbergs oppfatning uten å ta avstand fra den. Jeg viser her til opplysninger om at Stenberg i begynnelsen av september 1982 oppsøkte fru A og takket for tilslaget, og at han noe senere traff avtale med B om å kjøre et lass pukk til eiendommen”.

Prinsippet om berettiget forventning må også vurderes opp mot den alminnelige lojalitetsplikt i avtale- og kontraktsforhold. Det er i teorien uttalt at prinsippet kan sammenfattes slik at avtalepartene har en plikt til å ta rimelig og tilbørlig hensyn til den annen parts interesser. Den allmenne lojalitetsplikt i avtale- og kontraktsforhold er et generelt overordnet prinsipp, som går ut på at partene før, under og til en viss grad etter kontraktsforholdet plikter å opptre noenlunde lojalt i forhold til hverandre og ikke i urimelig grad undergrave den annen parts interesser i kontraktsforholdet, som følge av den tillit som partene har vist hverandre ved å inngå juridisk bindende avtale med hverandre. I forhold til avtaleretten innebærer prinsippet at partene ved avtaleinngåelsen innenfor visse grenser må vareta hverandres interesser gjennom blant annet en gjensidig opplysnings- , undersøkelses- og underretningsplikt. Det vil kunne foreligge brudd på den ulovfestede lojalitetsplikt dersom opptredenen i urimelig grad avviker fra normal forventet opptreden. Den ene part vil lettere kunne ha en beskyttelsesverdig forventning, dersom den andre part ikke har opptrådt lojalt eller aktsomt i avtaleforholdet, og at parten ikke har opptrådt lojalt har virket inn på forventningen/avtalen.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)