Prinsipper i avtaleretten

Avtaleretten bygger på enkelte sentrale prinsipper som prinsippet om at avtaler skal holdes (pacta sunt servanda), prinsippet om avtalefrihet, prinsippet om formfrihet, løfteprinsippet og prinsippet om berettiget forventning/lojalitethensynet i kontraktsforhold. Les mer...

Prinsippet om at avtaler skal holdes

Avtaleretten bygger som kontraktsretten på det overordnede prinsippet om at avtaler skal holdes (pacta sunt servanda). Dersom avtaler ikke var rettslig forpliktende ved at det lovede innholdet i avtalen måtte overholdes av partene, og kunne tvangsgjennomføres eller eventuelt erstattes mv. ved mislighold, ville man ikke hatt noen avtalerett eller kontraktsrett. Alle sivilliserte rettssamfunn bygger på at en gyldig inngått avtale skal holdes. At avtaler må holdes skaper forutberegnelighet, og sikrer at omsetningslivet fungerer ved at folk må innrette seg etter det lovede gjennom å sørge for riktig oppfyllelse, eller være forberedt på å dekke verdien av mangelfull oppfyllelse eller innrettelsestap etter at avtale ble inngått mv. Les mer...

Prinsippet om avtalefrihet

Prinsippet om avtalefrihet eller kontraktsfrihet er et ulovfestet prinsipp om at enhver som utgangspunkt har frihet til å inngå eller unnlate å inngå avtaler med hvem man vil og sammen bestemme innholdet i en eventuell felles avtale. Det er særlig det siste om frihet til å bestemme avtalens innhold som har praktisk anvendelse. Prinsippet om avtalefrihet er nært beslektet med prinsippet om at avtaler skal holdes, idet partene heller ikke plikter å holde en avtale som man ikke hadde adgang til å inngå etter avtalerettslige regler. Les mer...

Ulike inngrep i avtalefriheten

Et gammelt inngrep i avtalefriheten, er at norsk rett ikke aksepterer avtaler som strider mot ærbarhet. Det vil si at avtaler om prostitusjon, slaveri, kidnapping, avtaler om å begå forbrytelser osv. ikke er bindende, idet de oppfattes å være mot ærbarhet. Domstolene har også ansett ansvarsfraskrivelser som skulle dekke eget forsettlig kontraktsbrudd for å være i strid med ærbarhet. Regelen er som tidligere nevnt nedfelt i Christian Femtis Norske Love av 15. april 1687 art.NL 5-1-2: Les mer...

Løfteprinsippet

Norsk avtalerett bygger på et prinsipp om at også et løfte er bindende så lenge akseptfristen løper; det såkalte løfteprinsippet. Les mer...

Prinsippet om formfrihet

Prinsippet om formfrihet innebærer at det ikke er noe krav til en avtales form, slik som skriftlighet, vitner mv. Avtaler kan derfor som et utgangspunkt stiftes, endres og opphøre helt formløst, slik partene vil at avtalen skal komme til uttrykk. Avtale kan således inngås gjennom rent muntlige dispositive utsagn, eller gjennom konkludent atferd. En muntlig avtale eller en avtale inngått gjennom konkludent atferd er således etter norsk rett like bindende som en skriftlig avtale, jf. NL 5-1-1: Les mer...

Prinsippet om berettiget forventning/lojalitetsplikt

Ved inngåelse av avtaler har alle parter forventninger til avtalen og de ytelser som skal gis og mottas. Dersom avtalens inngåelse eller fortolkning blir bestridt av den annen part, blir misligholdt eller kjennes ugyldig, vil disse forventningene til at avtalen oppfylles på riktig måte brytes. Den part som blir utsatt for brudd på egne forventninger, vil da ofte søke å få oppfylt sin forventning til avtalen eller få erstattet sitt tap for den forventning vedkommende hadde. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)