En gjennomgang av sammensatt skifte er gitt i NOU 2007: 16 pkt. 13.2.1:

”Et sammensatt skifte kjennetegnes ved at det først skal skje et skifte av ektefellenes felleseie og deretter et skifte av avdødes dødsbo, som da også vil omfatte avdødes del av felleseiet. Grunnen til at det her må skje en prosess i to ledd er at det først må foretas en deling av felleseiet for å bringe avdødes formue og gjeld på det rene. Regler om dette oppgjøret er gitt i ekteskapsloven kapittel 15, jf. §§ 76-78. Den sentrale bestemmelsen er § 77, som fastslår hvilke av lovens øvrige bestemmelser som kommer til anvendelse ved deling av ektefellenes formue mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger. Ved denne delingen gjelder følgende bestemmelser i loven tilsvarende: Kapittel 12 (§§ 56-65) om delingen av formue ved separasjon, skilsmisse mv. Dette innebærer at lovens alminnelige regler om delingen av formuen som utgangspunkt gjelder fullt ut, med noen nærmere angitte unntak i § 77 første ledd siste punktum (som bestemmer at skjevdeling ikke kan kreves ved skifte av et uskiftet bo) og annet ledd (som bestemmer at arvingene etter avdøde ikke kan kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d eller vederlag etter § 63). § 46 annet ledd om lemping av avtaler mellom ektefellene. Bestemmelsen åpner for at en ektepakt kan settes helt eller delvis til side hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Ved et sammensatt skifte gjelder likevel den begrensning at avdødes arvinger ikke kan kreve lemping, jf. § 77 annet ledd bokstav c. Arvingene kan heller ikke kreve lemping etter § 65, som åpner for å sette til side en avtale om oppgjøret ved delingen dersom denne avtalen virker urimelig for en av partene. § 72 om kreditorenes dekningsrett. Etter denne bestemmelsen har det ingen virkning for kreditorenes adgang til å inndrive sitt krav mot en ektefelle at det skal skje en deling av ektefellenes formue, likevel slik at det ikke kan tas utlegg i eiendeler som skal deles, til dekning av gjeld som en ektefelle har pådratt seg etter skjæringstidspunktet i § 60. Ved et sammensatt skifte vil dødsfallstidspunktet være skjæringstidspunkt. Virkningen av dette er at en kreditor har samme rett til tvangsfullbyrdelse mot boet som vedkommende hadde før skyldnerens død. 1 I § 77 tredje ledd er det videre tatt inn en henvisning til at skifteloven og arvelovens regler gjelder i forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Bestemmelsen er bare av opplysende karakter”.

Videre er en nærmere beskrivelse av ekteskapsloven § 77 er gitt i Ot.prp.nr.28 (1990-1991) s. 135:

”Første ledd første punktum inneholder hovedregelen om at reglene i kapittel 12 om deling ved separasjon og skilsmisse i utgangspunktet også skal legges til grunn på skiftet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Den vesentligste endringen i forhold til gjeldende rett er at det foreslås at reglene om skjevdeling skal komme til anvendelse ved sammensatt skifte. Både gjenlevende ektefelle og arvingene skal kunne kreve skjevdeling. Etter gjeldende rett kan ingen av disse gruppene kreve skjevdeling ved skifte etter den ene ektefellens død. Se nærmere kapittel VIII punkt 7.2 og de spesielle merknadene til § 59. I tillegg skal § 46 andre ledd om lemping av avtaler om formuesordningen og § 72 om kreditorenes dekningsrett komme til anvendelse. Se nærmere om begrunnelsen for at de aktuelle reglene skal gjelde ved oppgjøret ved den ene ektefellens død, i delinnstilling II s 149. Departementet slutter seg til de synspunkter som utvalget der har gjort gjeldende. I andre punktum er det presisert at reglene i § 59 om skjevdeling ikke kommer til anvendelse der gjenlevende ektefelle skilter med arvingene etter å ha sittet i uskiftet bo. Ved delvis skifte etter arveloven §§ 10 og 11 gjelder utkastet § 59 derimot. Se nærmere kapittel VIII punkt 7.2. Ekteskapsutvalget har lagt den samme forståelsen til grunn, men har ikke foreslått noen uttrykkelig bestemmelse tilsvarende andre punktum. Andre ledd regner opp en del rettigheter avdødes arvinger likevel ikke skal kunne gjøre gjeldende på skifte med gjenlevende ektefelle. Se nærmere om disse unntakene og begrunnelsen for dem i delinnstilling II s 149 til 150. Tredje ledd henviser til at arveloven og skifteloven også har en rekke regler som gjelder ved skifteoppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Utvalget har vurdert om det er grunn til å overføre noen av reglene i skifteloven til ekteskapsloven. Det har kommet til at det ikke vil foreslå dette, siden reglene har så nær tilknytning til reglene om dødsboskifte. Departementet støtter dette, og slutter seg til utvalgets begrunnelse”.

Dersom ektefellene hadde felleseie, vil lengstlevende ektefelle ved et sammensatt skifte normalt overta 5/8 av et et felleseiebo, dersom det skiftes ved førstavdødes død, og ektefellen kan i tillegg også holde egne skjevdelingsmidler utenfor likedelingen – og dermed utenfor boet til førstavdøde. I tillegg kan ektefellen være tilgodesett eventuell testamentsarv innenfor den frie tredjedel. Det kan således i mange tilfeller være lønnsomt å skifte fremfor å sitte i uskifte, dersom gjenlevende ektefelle har råd til å betale ut/skifte med arvingene.

Det følger også av ekteskapsloven § 78 at rettsvirkninger av skjæringstidspunktet som nevnt i § 60 regnes fra ektefellens død hvis de ikke allerede var inntrådt etter § 60 første ledd. Sitter den gjenlevende ektefellen i uskiftet bo, regnes rettsvirkningene fra det tidspunktet deling blir begjært.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)