Hvis partene ikke klarer å enes om verdier og fordeling privat, kan partene gå veien om offentlig skifte for domstolene eller eventuelt søksmål.

Enhver loddeier (arving) kan når som helst så lenge ikke privat skifteavtale er inngått, kreve offentlig skifte innen tre år etter dødsfallet, jf. skifteloven §§ 60 og 85.

”§ 60. En loddeier kan når som helst kreve et dødsbo skiftet, hvis ikke annet er vedtatt eller er bestemt ved gyldig testament.

Samme rett til å kreve skifte som arvingen har den til hvem han måtte ha overdratt sin arvelodd, samt hans konkursbo og kreditorer som har tatt utlegg i hans lodd.

Ved foranstående gjøres likevel ingen forandring i reglene om uskifta bo”.

”§ 85. Når det er gått mer enn 3 år siden arvelateren døde, bortfaller retten til å kreve offentlig skifte. Når gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunkt retten til uskifte opphørte.

Hvis sterke rimelighetsgrunner taler for det, kan retten ta et bo til offentlig skifte selv om treårsfristen er utløpt”.

Offentlig skifte må begjæres og vedkommende må være arving, og det avholdes normalt et saksforberedende møte for å avgjøre om begjæringen om åpning av offentlig skifte tas til følge, jf. Rundskriv fra Justis- og politidpeartementet G-1995-203 B pkt. 6.6.1.1:

”Det vil nesten alltid være hensiktsmessig å holde et forberedende rettsmøte – se ovenfor under pkt 5.4 – før det avgjøres om begjæringen skal tas til følge. Etter gjeldende rett må som hovedregel begjæringen om offentlig skifte komme fra loddeiere. Dette medfører at skiftebegjæring fra en som mener å være arving, må avslås dersom skifteretten finner at vedkommende ikke har arverett. Dette gjelder f.eks en skiftebegjæring fra avdødes livsarvinger dersom skifteretten finner det godtgjort at gjenlevende ektefelle er enearving etter reglene om minstearv. Men skifteretten bør holde et forberedende rettsmøte før den avgjør begjæringen ved kjennelse, jf § 23”.

Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for skiftebehandlingen, men summen fordeles på arvingenes lodd ved sluttføringen, jf. skifteloven § 86. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse. Sikkerhetsstillelse kan unnlates hvis det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Sikkerhetsstillelse kreves ikke når det er staten eller overformynderiet som begjærer offentlig skifte.

Normalt avholdes et forberedende rettsmøte, før offentlig skifte eventuelt åpnes. Det er relativt dyrt å åpne offentlig skifte, og skifteretten stiller betingelse om sikkerhet på i overkant av kr. 30.000,- for kostnadene ved skiftebehandlingen.

Omsetningsverdien legges også til grunn ved offentlig skifte, og det legges til grunn såkal skiftetakst etter skifteloven § 125:

”§ 125. Er det ved skifte av dødsbo eller oppgjør etter ekteskapsloven uenighet om verdien av en eiendel, skjer verdsettelsen ved skiftetakst hvis ikke noe annet er avtalt. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende avhjemling i rettsmøte.

Taksten kan fremmes selv om partene uteblir. Kostnadene ved skiftetakst bæres av boet. For øvrig får skjønnslovens bestemmelser om rettslig skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på skiftetakst.

Overtakst hører under tingretten, men settes med en annen dommer enn den som har holdt skiftetaksten. Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar alltid i overtaksten. Overtaksten kan fremmes selv om partene uteblir. Spørsmålet om betaling av omkostningene ved overtaksten avgjøres etter reglene i tvisteloven kapittel 20. For øvrig får skjønnslovens regler om overskjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på overtakst.

Hvor forkynnelse er foreskrevet, kan det ved skiftetakst og overtakst i stedet gis meddelelse”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)