Ved et privat skifte blir arvingene selv enige om fordelingen av arven i henhold til arvelovens regler om legalarv og i henhold til gyldig testament. Utfordringen vil der eventuelt knyttes til verdsettingen og hvem som skal overta enkelte gjenstander, dersom testamentet ikke sier noe om det. Dersom partene blir enige om verdifastsettelse og fordeling, kan man lage en privat skifteavtale som blir bindende for skifteoppgjøret mellom partene, jf. NOU 2007:16. Pkt. 1.5:

”Ved privat skifte har loddeierne utstrakt avtalefrihet med hensyn til hvordan oppgjøret gjennomføres, og felles for både offentlig og privat skifte er at de materielle regler om delingen i det vesentlige kan fravikes ved avtale mellom partene. For offentlig skifte er det derimot nødvendig med en rekke saksbehandlingsregler og regler for løsningen av de tvister som oppstår under bobehandlingen. For de offentlige skiftene foreslår utvalget at lovens formelle hovedregel skal være at det er tingretten som forestår skiftebehandlingen. Den praktiske hovedregelen, som lovutkastet legger til rette for, er likevel at offentlige skifter vil foretas av en bobestyrer. Offentlig skifte av dødsbo uten bobestyrer vil derfor sjelden forekomme i praksis. Dette innebærer at ansvaret for saksbehandlingen og forvaltningen av boets eiendeler ligger hos bobestyreren”.

I dag skiftes nesten alle dødsboer privat. Vilkåret for å kunne skifte privat er etter skifteloven § 78 at en eller flere av de myndige loddeiere (arvingene) overfor retten avgir erklæring om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde. Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

I Rundskriv fra Justis- og politidpeartementet G-1995-203 B pkt. 6.2 sies følgende om det gjeldsansvaret som man påtar seg ved å skrive under på skifteerklæringen:

”Loddeiere som overtar ansvaret for avdødes gjeld blir som hovedregel ansvarlig for all gjeld (bortsett fra gjeld som faller bort ved dødsfallet, f.eks studielån i statens lånekasse for utdanning, og gjeld som faller bort etter reglene om preklusivt proklama). Det er bare hvor boets brutto aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden (på dødsfallstidspunktet) at ansvaret er begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene er dekket, jf § 78 annet ledd. Det er viktig at arvingene gjøres uttrykkelig oppmerksom på dette, slik at de skjønner at de kan risikere å bli sittende igjen med bare gjeld. Det er dessverre noen som tror at de kan bli fri for gjeldsansvaret ved å overlate boet til offentlig skifte. Slike misforståelser er det viktig å få oppklart. Skriftlig veiledning vil ofte være utilstrekkelig. I særdeleshet bør man advare gjenlevende ektefelle mot å overta dødsboet etter en insolvent ektefelle, jf § 107 første ledd annet punktum”.

Minst en arving må ha avgitt såkalt skifteerklæring etter skifteloven § 78 innen 60 dager etter dødsfallet, for å få skifteattest – som er et vilkår for å kunne skifte privat. Innen samme frist må gjenlevende ektefelle ha avgitt erklæring om boet ønskes beholdt i uskifte. Retten kan fastsette en lengre eller kortere frist hvis den finner grunn til det, herunder forlenge en gitt frist. Skifteattest utstedes når samtlige loddeiere har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser etter § 78 første ledd første punktum, eller til den eller de som ved utløpet av fristen i § 81 har påtatt seg dette ansvaret, jf. skifteloven § 82 annet ledd.

Ved utløpet av 60-dagersfristen vil således de som har påtatt seg gjeldsansvaret gjennom en skifteerklæring, få utstedt skifteattest, dersom noen arvinger nekter å skrive under på skifteerklæringen. De som er legitimert ved skifteattest, forestår det private skiftet, selv eller ved fullmektig, jf. skifteloven § 82 første ledd.

Retten skal underrette samtlige kjente loddeiere om innholdet av den skifteattest som blir utstedt. De loddeiere som overtar boet til skifte, må underrette samtlige legatarer og andre som har rettigheter i boet om den arv disse skal ha etter avdødes testamente, jf. skifteloven § 82 tredje ledd.

Arvelater kan etter skifteloven § 87a ved testament utpeke en bestemt, navngitt person til å utføre bobehandlingen (testamentsfullbyrder). Testamentsfullbyrderen skal fungere som fullmektig ved privat skifte og bobestyrer ved offentlig skifte. En slik testamentsbestemmelse er ikke bindende for avdødes livsarvinger eller ektefelle, og de må således akseptere personen som testamentsfullbyrder. I særlige tilfeller kan retten bestemme at skifte kan foregå uten bistand eller uten fortsatt bistand fra testamentsfullbyrderen.

Dersom testamentsfullbyrderen skal forestå skiftet, jf § 87 a, skal skifteattesten utstedes til denne og ikke til arvingene.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)