Uskifte innebærer at skiftet (oppgjøret) av arven etter førstavdøde ektefelle utsettes til etter at lengstlevende ektefelle er død. Etter en lovendring i 2008 kan også samboer med felles barn sitte i uskifte mv. etter arveloven kap. IIIA, se nedenfor under Samboers rett til uskifte.

Lengstlevende utsetter da sin egen arv etter førstavdøde til det eventuelt skal skiftes, eller lengstlevende dør. Gjenlevende kan når som helst gjennomføre helt eller delvis skifte etter eget ønske, jf. arveloven § 26. Videre overtar gjenlevende disposisjonsretten over hele fellesboet, jf. arveloven § 18.

Lengstlevende får dermed lov til å sitte med arven etter førstavdøde, og med visse begrensninger som skal gjennomgås også disponere over arven som en eier frem til egen død, uten å skifte boet. Lengstlevende kan da bo i felles bolig, benytte hytte og bil som tidligere i resten av sin levetid, selv om det var førstavdøde som helt eller delvis eide formuesgjenstandene.

Ordninger tilsvarende uskifte kan også fastsettes ved gjensidig testament, og det vil da i stor grad være de gjensidige testamenter som fastsetter begrensningene i lengstlevendes råderett over førstavdødes formue i tillegg til eventuelt tolkingsreglene i arveloven § 58 mv.

Retten til uskifte vil falle bort ved nytt ekteskap, jf. arveloven § 23. Retten til uskifte opphører fra og med separasjonsbevilling eller skilsmissebevilling, slik at man mister retten til uskifte ved separasjonsbevilling/skilsmisse, jf. arveloven § 8.

Videre vil en arving kunne kreve skifte av et uskiftebo, når lengstlevende har inngått samboerskap som har vart i mer enn to år, eller har eller venter barn sammen, jf. arveloven § 24 annet ledd annet punktum.

Uskifte er en rett som lengstlevende ektefelle og samboer med barn har, og kan bare begrenses gjennom testament som gjenlevende hadde fått kunnskap om før førstavdøde døde, jf. arveloven § 7 for ektefeller og arveloven § 28c fjerde ledd for samboere.

Fordelen med å sitte i uskifte er at gjenlevende ikke behøver å selge fast eiendom og bil mv. for å betale ut arvingene, men kan bo i tidligere felles bolig og benytte hytte, bil osv., uten å måtte betale ut arvingene etter førstavdøde arv.

Det bør imidlertid alltid vurderes konkret om uskifte bør velges ut fra lengstlevendes økonomiske stilling og egne livsarvinger, og spesielt for ektefeller. Ved uskifte kan eksempelvis ikke ektefellen skjevdele egne midler fra før ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59, som ektefellen ellers kan ved et såkalt sammensatt skifte etter ekteskapsloven § 77. Uskifteboet vil etter lengstlevendes død deles i to og fordeles likt på arvingene etter ektefellene ved lengstlevendes død etter arveloven § 26 første ledd.

I Rundskriv fra Justis- og politidpeartementet G-1995-203 B pkt. 6.3 er det opplyst følgende om hva gjenlevende ektefelle bør være oppmerksom på ved valg av uskifte:

”Gjenlevende ektefelle bør derfor orienteres om fordeler og ulemper med uskifte. Særlig må gjenlevende gjøres oppmerksom på at bestemmelsene i ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr 47 § 59 om skjevdeling av felleseie, ikke gjelder ved skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger hvis gjenlevende har sittet i uskiftet bo, jf ekteskapsloven § 77 første ledd. Uskifte i dødsbo av beskjeden størrelse må bestemt frarådes, jf bestemmelsene om minstearv. Tilsvarende gjelder for insolvente dødsbo, hvor det vil være gunstigere for gjenlevende ektefelle med offentlig skifte av avdødes bo, jf skifteloven § 107 første ledd. Man bør videre være svært varsom med å anbefale uskifte til yngre mennesker. Det kan være økonomisk langt mer fordelaktig å skifte straks. Det bør under enhver omstendighet gjøres tydelig oppmerksom på konsekvensene av uskifte med hensyn til hva som går inn i uskifteboet (forsikringer, arv, egne inntekter osv) som ellers ville vært holdt utenom. Uskifte passer normalt best for eldre uten særkullsarvinger. Videre kan uskifte også lønne seg for yngre enker/enkemenn dersom avdøde hadde langt større formue som ved skifte skal skjevdeles enn gjenlevende. I denne forbindelse er det viktig å være klar over at avdødes livspoliser som regel ikke går inn i dødsboet. Gjenlevende ektefelle skal ha forsikringssummen utenom dødsboet såfremt ikke andre er uttrykkelig begunstiget i polisen. Forsikringssummen anses ervervet etter dødsfallet og anses derfor ikke å tilhøre ektefellenes tidligere felleseie. Den tas følgelig ikke med som formuespost ved delingen av felleseiet etter dødsfallet. Derimot vil forsikringssummen gå inn som formuespost i uskifteboet dersom gjenlevende velger dette alternativ. Det er en følge av arvelovens bestemmelse om at alt det som en ektefelle erverver under uskifte, går inn i uskifteboet”.

Ektefelle med mindre formue vil også kunne ha økonomisk fordel av et sammensatt skifte fremfor å velge uskifte, ved at ektefellenes formuer skal likedeles etter ekteskapsloven, før arven fordeles. I tillegg vil ektefellen få ¼ ektefellearv etter likedeling av felleseie. Lengstlevende ektefelle vil således normalt overta 5/8 av et uskiftebo, dersom det skiftes ved førstavdødes død, og ektefellen kan i tillegg også holde egne skjevdelingsmidler utenfor likedelingen – og dermed utenfor boet til førstavdøde. I tillegg kan ektefellen være tilgodesett eventuell testamentsarv innenfor den frie tredjedel. Det kan således i mange tilfeller være lønnsomt å skifte fremfor å sitte i uskifte, dersom gjenlevende ektefelle har råd til å betale ut/skifte med arvingene. Ved et uskifte overtar dessuten lengstlevende førstavdødes gjeld, jf. arveloven § 20.

Alt som lengstlevende erverver under uskiftet, går inn i uskifteboet, jf. arveloven § 17, og alt som lengstlevende eier, går inn i uskifteboet ved lengstlevendes døds, jf. arveloven § 28.

Uskifteboet skiftes ved lengstlevende død i henhold til loven og eventuelle testamenter, men normalt slik at boet etter lengstlevendes død deles i to og fordeles med en halvdel på hver av ektefellenes arvinger, jf. arveloven § 26 første ledd. En likedeling av arven på ektefellenes arvinger gjelder ikke når det er fastsatt særeie og lengstlevende skal sitte i uskifte med særeie. Da vil særeiet tilfalle arvingene til den ektefellen som hadde særeiet. Imidlertid vil felleseiet i uskifteboet alltid deles likt mellom arvingene på hvert ledd av de to ektefellene. Hvis det er gjennomført delvis arveoppgjør etter førstavdøde, skal det tas forholdsmessig hensyn til oppgjøret ved et senere endelig skifte, jf. arveloven § 26 tredje ledd

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)