Om uskifte

Uskifte innebærer at skiftet (oppgjøret) av arven etter førstavdøde ektefelle utsettes til etter at lengstlevende ektefelle er død. Etter en lovendring i 2008 kan også samboer med felles barn sitte i uskifte mv. etter arveloven kap. IIIA, se nedenfor under Samboers rett til uskifte. Les mer...

Uskifte for ektefeller

Utgangspunktet for retten til å sitte i uskifte for ektefeller følger av arveloven § 9: Les mer...

Samboers rett til uskifte

Samboer som har eller venter barn med avdøde kan sitte i uskifte med andre legalarvinger begrenset til felles bolig, bil, innbo og fritidseiendom som tjente til felles bruk, jf. arveloven § 28c første ledd. Innbo vil ikke omfatte samlinger av for eksempel kunst, antikviteter o.l. som ansees som investeringsobjekter. Samboer kan også gis rett til å sitte i uskifte etter fem års samboerskap, dersom det er fastsatt i avdødes testament. Retten til å sitte i uskifte til samboer med felles barn kan kun begrenses ved testament, forutsatt at samboeren har fått kunnskap om disposisjonen, med mindre det var umulig eller urimelig vanskelig å få tak i samboeren, jf. arveloven § 28c tredje ledd. Les mer...

Rådighetsbegrensning ved uskifte

Når lengstlevende sitter i uskifte, vil lengstlevende i utgangspunktet kunne rå over hele uskifteboet som en eier. Lengstlevende kan dermed gi bort og bruke opp arv etter førstavdøde, så lenge det skjer som livsdisposisjoner. For å sikre at arvinger etter førstavdøde sitter igjen med verdier av betydning er det i arveloven kap. III lagt flere begrensninger i råderetten, eksempelvis mot å gi bort fast eiendom, gi gaver som står i misforhold til boet mv. Lengstlevende kan heller ikke råde over uskifteboet ved testament, har begrensninger i forhold til forskudd på arv og mot disposisjoner som krenker livsarvingers pliktdelsarv. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)