Det skal ikke avkortes, hvis ikke forskuddet på av eller gaven ikke er av en betydelig størrelse. Arveloven § 38 bruker uttrykket ”monaleg gåve”. Hva som vil være en ”monaleg gåve” vil bero på en skjønnsmessig vurdering ut fra gavens verdi sett opp mot arvelaters formue på givertidspunktet. Det er således klart at en gave på noen hundretusen ikke behøver å være en monaleg gåve, dersom arvelater er svært rik, jf. Ot.prp.nr.36 (1968-1969) s. 166:

”Det er bare betydelige gaver m. m. som en livsarving har fått fremfor en eller flere av de øvrige, som omfattes av prp. utkastet. Etter Arvelovkomitéens utkast er vilkåret både at gaven er særlig og at den er betydelig. Vilkåret om at gaven skal være særlig, vil neppe ha noen vesentlig betydning ved siden av vilkåret om at gaven må være betydelig, jfr. kom. innst. s. 205 spalte 1. Og det må etter departementets mening iallfall være overflødig å fremheve det i lovteksten som et ekstra vilkår ved siden av kravet om at de andre arvinger ikke har mottatt tilsvarende verdier. Annet punktum bestemmer at reglene om gaver skal gjelde tilsvarende for forsikring og Ei gåve som er meint å skulle oppfyllast etter at givaren er død, er berre gyldig så langt den fell innanfor den delen av formuen som givaren kunne rå over med testament etter §§ 29 og 37. Det same gjeld gåve han har gitt på dødsleiet.utlegg e. l. til fordel for livsarving, men i tredje punktum fastsettes uttrykkelig at utlegg til underhold, sykehjelp og utdannelse ikke regnes som forskudd når det bare gjelder oppfyllelse av foreldres plikt til oppfostring av barna”.

Det skal ikke gis avkorting for ytelser som er gitt som ledd i foreldrenes oppfostringsplikt etter arveloven § 38 tredje ledd. For eksempel betalt skolegang osv., skal normalt ikke gi grunnlag for avkorting, selv om det dreier seg om vesentlige beløp.

Ved gave er det verdien av gaven på gavetidspunktet som skal legges til grunn for avkortingen, jf. arveloven § 40. Verdistigning på tingen skal således ikke avkortes, og verdiminking skal heller ikke føre til mindre avkorting. Imidlertid er det unntak fra denne regelen dersom slikt verdsettingstidspunkt vil være ”åpenbart urimelig”.

Dersom arvelater har fastsatt avkortingssummen, skal denne gjelde med mindre den er for høy, jf. arveloven § 40 annet punktum. Etter arveloven § 41 blir livsarving som mottar forskudd på arv likevel ikke skyldig boet noe, om ikke annet er fastsatt da forskuddet på arv ble gitt.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)