Om testament

Testament er en skriftlig ensidig disposisjon, som bestemmer hva som skal skje med en persons eiendeler og formue når vedkommende er død. Testament er nødvendig for å foreta dødsdisposisjoner, der man disponerer med døden for øyet hva som skal skje med en eller flere formuesgjenstander og verdier etter sin død. Les mer...

Formkravene

Et testament må oppfylle arvelovens formkrav om skriftlighet og tilstedeværelse av vitner mv. for å få rettsvirkning. Testator må også være 18 år gammel for å kunne fastsette testament. Også mindreårige som ikke har fylt 18 år, kan opprette testament, men da trengs stadfestelse av Kongen. Les mer...

Tilbakekall og endring

Testator kan fritt tilbakekalle eller endre testament, når noe annet ikke er fastsatt som eksempelvis arvepakt, jf. arveloven § 55. Les mer...

Arvepakt

En arvepakt binder testator til ikke å gjøre, endre eller tilbakekalle testament. Arvepakt avskjærer testators testasjonskompetanse for fremtiden. Tilbakekall kan dermed ikke skje dersom det er opprettet arvepakt etter arveloven § 56. Les mer...

Gjensidig testament

Gjensidig testament er egentlig to eller flere testamentariske disposisjoner som gjøres til fordel for hverandre. Det gjensidige testament kan gjøres på ett eller flere dokumenter, men alle må oppfylle formkravene for testament. Disposisjonen blir ofte brukt mellom ektefeller og samboere uten livsarvinger. Særlig samboere som ikke har legalarverett må bruke testament for å sikre den andre samboer, og det er da vanlig å gjøre det som et gjensidig testament. Les mer...

Tilbakekall og endring av gjensidig testament

Så lenge begge testatorer lever kan begge testatorer som har gjort et gjensidig testament, når som helst endre eller tilbakekalle eget testament etter arveloven § 55, med mindre testamentet er gjort ugjenkallelig etter arveloven § 56. Forutsetningen får å kunne endre testamentet er at den andre testator har fått kunnskap om endringen eller tilbakekallet etter arveloven § 57 tredje ledd: Les mer...

Tolking av testament

Tolking av testament er viktig for å klarlegge testators siste vilje. Det er en utpreget subjektiv vilje man skal finne frem til, og man må da søke å finne ut hva testator mente med de valgte ord og begreper i henhold til testators egen subjektive forståelse, jf. arveloven § 65: Les mer...

Testasjonshabilitet

Testator må ha vært habil på testasjonstidspunktet. Man snakker om såkalt testasjonshabilitet for testator, hvilket vil si at testator må ha vært ved full sans og samling på tidspunktet da testamentet ble gjort, jf. arveloven § 62: Les mer...

Påvirkning av testator

En testamentarisk disposisjon skal gi uttrykk for testators frie vilje, og skal ikke være fremkalt gjennom tvang eller utilbørlig påvirkning. I arveloven § 63 er det gitt en regel som gjør testamentariske disposisjoner ugyldige, når disse ikke er uttrykk for testators frie vilje. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)