Innledning

En arbeidsgiver er forpliktet å betale arbeidstakeren lønn for den ytelse denne utfører. Denne lønnen kan bestå i både penger og naturalia, og det er penger som er den mest vanlige ytelsen.

Hvor meget en arbeidstaker har krav på å motta i form av lønn, vil fremgå av arbeidsavtalen mellom denne og arbeidsgiveren. Det kan være avtalt at arbeidstakeren skal motta lønn per tidsenhet eller i forhold til arbeidsresultatet. Den siste lønnsformen kalles gjerne akkordlønn.

Etter norsk rett er det ingen lovpålagt minstelønn. Et slikt krav om en minstelønnssats kan imidlertid følge av tariffavtale. I tilfeller hvor en tariffavtale fastsetter dette og partene er bundet av avtalen, vil det ikke være adgang til å avtale en lavere lønn. Man kan selvsagt avtale en høyere lønn.

Særlig om bonus

En form for lønn som stadig er blitt vanligere er bonus. Bonus er en resultatbasert lønnsbetaling fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Denne lønnen består gjerne i penger, aksjer, opsjoner mv. Hvorvidt arbeidstaker har krav på bonus vil som regel være avtalt mellom denne og arbeidsgiver. Rett til bonus kan imidlertid også følge av tariffavtale som partene er bundet av eller praksis.

Man sondrer gjerne mellom overskuddsbonus og individuell bonus. Etter den førstnevnte ordning får arbeidstakeren del i virksomhetens overskudd. Den annen ordning innebærer at arbeidstakerne i virksomheten får individuelle bonuser basert på deres arbeidsinnsats. Ordningen med individuell bonus lar det ofte være avgjørende hvor mye arbeidstakeren har tjent inn til bedriften.

Hvorvidt bonus skal regnes som lønn er avgjørende i forhold til blant annet beregningsgrunnlag for offentlige ytelser osv. Det finnes ingen definisjon i loven på hva som skal regnes som lønn, men en vanlig forståelse av begrepet er at så lenge utbetalingen har sammenheng med arbeidstakerens innsats er det å regne som lønn. I skatterettslig forstand regnes bonus som arbeidsinntekt, og er således skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-10.

Krav til likelønn

En arbeidsgiver er forpliktet til å betale lik lønn for likt arbeid av lik verdi; lønnen skal således fastsettes på samme måte uavhengig av arbeidstakerens kjønn, jf. likestillingsloven § 5. Dersom det kan påvises lønnsmessig ulik behandling av kvinner og menn som utfører arbeid av samme verdi i samme virksomhet, er det arbeidsgiver som må bevise at dette ikke skyldes arbeidstakerens kjønn, jf. likestillingsloven § 16.

Bonusordningene i arbeidsgivers virksomhet må også være slik at det ikke kommer i strid med regelen om lik lønn for samme utført arbeid. Lønns- og bonusordninger må for øvrig ikke være i strid med det generelle vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, politisk tilhørlighet osv., jf. diskrimineringsloven § 4.

Lønnstillegg

Tariffavtale, som partene er bundet av, eller arbeidsavtalen kan inneha rettigheter som medfører at arbeidstakeren har krav på særskilte tillegg til den ordinære lønn, eksempelvis for særlig risikofylt arbeid, arbeid på ubekvemt tidspunkt eller lignende.

Arbeidstakere som må arbeide første eller syttende mai, har krav på samme lønnstillegg som etter avtale eller regulativ er fastsatt for søndagsarbeid. Dersom det ikke foreligger slik avtale eller regulativ, har vedkommende krav på et tillegg på minst 50 % av den ordinære lønn etter lov om 1 og 17 mai som høytidsdager av 26. april 1947 § 3 første ledd annet og tredje punktum.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)