Ved en tvist om en oppsigelses gyldighet er hovedregelen at arbeidstaker har rett til å fortsette i stillingen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11. Denne retten sikrer kontinuitet i arbeidsforholdet og gjør det mulig for arbeidstaker å fastholde stillingen dersom oppsigelsen senere blir kjent ugyldig, jf. Ot. prp. nr. 24 (2005-2006) s. 12.

Arbeidstaker har bare denne retten dersom han innen utløpet av oppsigelsesfristen har reist søksmål eller gitt arbeidsgiver skriftlig beskjed om at han vil gjøre det etter arbeidsmiljøloven § 17-4 femte ledd.

Dersom arbeidsgiver fremsetter krav om det, kan retten avgjøre at arbeidstakeren likevel skal fratre stillingen under sakens behandling. Dette kan retten gjøre dersom den finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling.

Hvorvidt det vil være urimelig om arbeidstakeren fortsetter i stillingen under sakens gang beror på en samlet vurdering hvor retten må ta i betraktning alle relevante momenter. Relevante momenter kan være individuelle forhold hos arbeidstakeren, men også om arbeidsgiver har muligheter for alternativ plassering av arbeidstaker eller om andre arbeidsoppgaver eksisterer. Den økonomiske belastning for partene har også vært ansett som relevante hensyn.

Hensynet til øvrige arbeidstakere vil også kunne være relevant, herunder hvilke følge det vil få for andre ansatte i virksomheten at en arbeidstaker fortsetter i stillingen under behandlingen av saken. Forarbeidene nevner som eksempel dersom fortsettelsesretten fører til at andre arbeidstakere må permitteres, jf. Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 239.

Dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling, skal den sette en frist for fratreden. Etter fratredelsestidspunktet har arbeidstakeren ikke krav på lønn, jf. Rt. 1983 s. 1558. Dersom oppsigelsen senere kjennes ugyldig, kan imidlertid arbeidstaker kreve erstattet lønnstapet.

I Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 336 er innholdet i retten til å stå i stillingen beskrevet slik: ”Retten til å fortsette i stillingen innebærer at partenes gjensidige rettigheter og plikter består så lenge behandlingen av oppsigelsessaken pågår. Arbeidsgiver kan ikke i denne perioden frata arbeidstaker adgang til arbeidsstedet eller til å utføre sitt arbeid. Selv om utgangspunktet er at arbeidstaker har rett til å utføre de funksjoner som ligger til stillingen, innebærer ikke fortsettelsesretten noen begrensning i arbeidsgivers styringsrett. De endringer som arbeidsgiver kan foreta før oppsigelsen med hensyn til arbeidsoppgaver, ansvarsforhold, arbeidsted, arbeidstidens plassering, arbeidsorganisatorisk plassering med videre, kan arbeidsgiver fortsatt gjøre mens arbeidstaker fortsetter i stillingen under sakens behandling”.

I Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 235 ble retten til å stå i stillingen begrunnet slik: ”Det er to hovedhensyn som ligger til grunn for denne regelen. For det første sikrer den kontinuitet i arbeidsforholdet og gjør det lettere for arbeidstaker å fastholde stillingen dersom oppsigelsen senere blir kjent ugyldig. Dersom arbeidstaker fratrer stillingen i denne oppsigelsestiden, vil gjeninntreden i praksis kunne vise seg vanskelig. For det annet bidrar retten til å fortsette i stillingen til å verne om arbeidstakers inntekt i den perioden saken behandles. Siktemålet med å gi arbeidstakeren rett til å fortsette i stillingen, er likevel ikke bare at arbeidstaker skal ha rett til lønn, men også rett til fortsatt å få utføre arbeid i oppsigelsestiden og inntil tvisten er avgjort”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)