Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 første ledd. Dette innebærer at arbeidsgiver må kartlegge og vurdere mulige risikofaktorer i virksomheten, og påse at disse er forsvarlige.

Arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordningen som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd.

Hva som skal til for at en arbeidstaker kan sies å arbeide regelmessig om natten må vurderes konkret. Hvor ofte arbeidstakeren arbeider om natten vil selvsagt være et moment i vurderingen. Et annet moment i vurderingen vil også være om det foreligger annet ledig dagsarbeid som i virksomheten som den aktuelle arbeidstakeren er kvalifisert for Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 315-316. Et ytterligere moment er om arbeidsgiver i forhold til de øvrige ansatte kan omdisponere arbeidsstokken.

Videre har en arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert arbeidstid, rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd.

Begge bestemmelsene nevner således for det første helsemessige grunner som grunnlag for å avvike gjeldende arbeidstidsordning. Dette vil typisk være sykdom eller andre helsemessige plager for den aktuelle arbeidstaker. Dette må dokumenteres med legeattest.

Videre nevner bestemmelsene sosiale grunner. Tilfellet kan eksempelvis være at arbeidstaker ikke kan arbeide natt eller må være mer til stede i hjemmet for å kunne se til småbarn eller en pleietrengende ektefelle.

Endelig er det andre vektige velferdsgrunner som kan være grunnlag for avvik i arbeidstidsordningene. Dette alternativet fanger opp tilfeller som ligger nært opp til helsemessige og sosiale grunner, men har også en videre karakter. Det må imidlertid merkes at det kreves et betydelig behov for å få endret arbeidstidsordningen.

Selv om ett av disse alternativene er oppfylt, er det ikke aktuelt å gjennomføre fritaket fra nattarbeidet eller redusert arbeidstid dersom dette ikke kan gjøres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Her må det foretas en avveining av hensynet til den aktuelle arbeidstakeren og arbeidsgiveren.

Arbeidstaker har også rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten uvesentlig ulempe for arbeidsgiveren. Fleksibel arbeidstid eller ”fleksitid” innebærer at arbeidstakeren selv avgjør når på dagen arbeidstiden skal legges. På mange arbeidssteder er det ofte lagt opp til en ordning hvor det er en kjernetid hvor arbeidstakerne må være til stede, og en tid hvor de selv kan velge hvordan de legger opp arbeidet. Av hensyn til virksomheter hvor et slikt fleksibelt arbeidstidssystem ikke er særlig praktisk å gjennomføre, foreligger retten til fleksibel arbeidstid bare dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Tvister vedrørende disse reglene avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. arbeidsmiljøloven § 10-13. En sak kan først bringes inn for domstolene når denne nemnden har avsagt sin avgjørelse, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)