Arbeidsgivers styringsrett innebærer at denne har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Styringsretten er ulovfestet, og bygger på en generell sedvane om at arbeidsgiver må kunne gi rimelige og nødvendige instrukser innenfor arbeidsforholdet, ettersom arbeidsavtalen ikke kan angi i detalj alt som ligger innenfor arbeidstakers plikter.

Styringsretten er fastsatt i flere dommer, blant annet Rt. 2000 s. 1602 (Nøkk-dommen), Rt. 2008 s. 856 (Theatercafe-dommen) og HR 2009-2181 A. Styringsretten er begrenset av hva som følger av lovbestemmelser, tariffavtaler og det individuelle arbeidsforhold.

Det hører under styringsretten blant annet å bestemme plasseringen av den daglige arbeidstiden.

I Rt. 2008 s. 856 (Theatercafe-dommen avsnitt 34) ble følgende uttalt:

"Arbeidsgiver styringsrett innebærer at denne har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Styringsretten er ulovfestet, og bygger på en generell sedvane om at arbeidsgiver må kunne gi rimelige og nødvendige instrukser innenfor arbeidsforholdet, ettersom arbeidsavtalen ikke kan angi i detalj alt som ligger innenfor arbeidstakers plikter”.

Og i Rt. 2000 s. 1602 (Nøkk-dommen s. 1609) ble utgangspunktet for arbeidsgivers styringsrett forklart slik:

”Spørsmålet om Stavanger kommune med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kan integrere mannskapet på B/S Nøkk i kommunens hovedbrannstyrke, må avgjøres på grunnlag av en tolking og utfylling av mannskapets arbeidsavtaler. Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen”.

Den arbeidsrettslige saklighetsnorm gjelder også for arbeidsgivers utøvelse av sin styringsrett. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn, jf. Rt. 2001 s. 418.

Videre gjelder også det grunnleggende krav til likebehandling. Dermed kan ikke arbeidsgiver foreta beslutninger som forskjellsbehandler ansatte på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemning eller alder, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1.

Etter arbeidsmiljøloven følger det imidlertid visse plikter for arbeidsgiver å drøfte spørsmål med sine ansatte eller deres tillitsvalgte. I en virksomhet som har minst 50 arbeidstakere skal arbeidsgiver informere og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med deres tillitsvalgte. Loven regulerer nærmere hva denne drøftelses- og informasjonsplikten omfatter. Den omfatter for det første at arbeidsgiver plikter å gi informasjon om og drøfte den aktuelle og forventede utvikling av virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon. Det samme gjelder bemanningssituasjonen i virksomheten.

For det tredje omfatter plikten etter arbeidsmiljøloven § 8-2 første ledd informasjon om og drøfting av beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold.

Informasjon og drøfting om sysselsettingssituasjonen og om beslutninger om arbeidsorganisering og ansettelsesforhold skal skje så tidlig som mulig mens informasjon om virksomhetens aktuelle og forventede utvikling derimot kan skje på et passende tidspunkt, jf. arbeidsmiljøloven § 8-2 annet ledd.

Arbeidsgivers styringsrett vil innebære at denne står fritt til å velge med hensyn til hvilke stillinger som skal opprettes og besettes i virksomheten. Annet kan imidlertid følge av tariffavtale eller annet grunnlag. Videre vil arbeidsgiver kunne bestemme arbeidsoppgaver til stillingene.

Det vil også ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme om arbeidstakerne skal bære uniform eller andre forhold vedrørende arbeidstakerens estetiske fremtreden.

Begrensninger i denne bestemmelsesretten følger av det alminnelige saklighets- og likebehandlingskrav, samt lovens krav om at arbeidstakerens verdighet og integritet skal ivaretas, jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 første ledd.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)