Alderspensjonen skal levealdersjusteres, jf. folketrygdloven § 20-12 første ledd. Det vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.

Når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles på lengre levetid. Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å arbeide lenger.

I folketrygdloven § 20-12 annet ledd heter det at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Årlig pensjon blir dermed høyere jo senere uttakstidspunktet er, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 183.

Levealdersjustering og nøytralt uttak henger nøye sammen med fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år.

Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, jf. folketrygdloven § 20 12 tredje ledd. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.

Årlig pensjon finner en ved at pensjonsbeholdningen og beholdningen av garantipensjon divideres med vedkommende delingstall på uttakstidspunktet, jf. folketrygdloven 20-14 annet ledd. De forskjellige delingstallene gir således ulike pensjonsmessige konsekvenser.

I følge folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd fastsettes det delingstall for hvert årskull fra og med 1954-årskullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Aldersgrensene samsvarer med nedre grense for uttak av alderspensjon og øvre grense for pensjonsopptjening. En øvre grense for delingstall sikrer at forskjellene i kompensasjonsnivået mellom dem som tar ut pensjon tidlig og dem som tar ut sent, ikke blir urimelig store, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 57.

Delingstall for hvert årskull innebærer en gradvis levealdersjustering og en unngår terskeleffekter fra et årskull til det neste, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 13. Jo tettere intervall mellom delingstallene, jo mindre blir ulempen ved å tilhøre den ene gruppen og ikke den annen.

Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år, jf. folketrygdloven § 20-13 første ledd. Det fremgår av folketrygdloven § 20-13 annet ledd at delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på de ulike uttakstidspunkter. Jo tidligere uttakstidspunkt, desto høyere vil delingstallet være. Jo senere uttakstidspunkt, desto mindre forventet gjenstående levetid og lavere delingstall. Forventet gjenstående levetid fastsettes på bakgrunn av observerte dødelighetsrater for eldre årskull i perioden et årskull er 51 til 60 år, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 184.

Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år, jf. folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd. Det utarbeides ikke offisiell levealdersstatistikk på månedsbasis, jf lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 13. Derfor fastsettes de månedlige delingstallene etter en jevn fordeling mellom de to tilstøtende årlige delingstallene, jf. folketrygdloven § 20-13 tredje ledd.

Menn og kvinner har felles delingstall, jf. folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd.

Etter folketrygdloven § 20-13 fjerde ledd fastsettes delingstallene med to desimaler.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)