Ny alderspensjon består av en inntektspensjon beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning, jf. folketrygdloven § 20-3. Det gis en garantipensjon til personer som gar opparbeidet seg liten eller ingen pensjonsbeholdning.

Pensjonsbeholdningen i inntektspensjonen reflekterer opptjente pensjonsrettigheter gjennom livet og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening skjer på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger under arbeidsløshet og omsorgsarbeid, jf. folketrygdloven § 20-4 første ledd. Pensjonsopptjening kan ikke skje på grunnlag av studier.

Alle år teller med i opptjening av inntektspensjon, også kalt ”alleårsregelen”.

Etter folketrygdloven § 20-4 annet ledd kan summen av årlig pensjonsopptjening ikke overstige 18,1 % av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid er subsidiær og legges ikke sammen med de øvrige opptjeningsgrunnlagene, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 181.

Pensjonsopptjening for et kalenderår oppreguleres med lønnsveksten og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig, jf. folketrygdloven § 20-4 tredje ledd. Det betyr at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen i utløpet av året etter at opptjeningen har funnet sted. Inntekt som den enkelte har hatt, anses dermed ikke som opptjent før dette tidspunktet.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes hvert år fra og med det året en fyller 13 år til og med det året en fyller 75 år, jf. folketrygdloven § 3-15 tredje ledd. Pensjonsgivende inntekt gir hvert år pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 % av inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 20-5. Det gis pensjonsopptjening fra første tjente krone.

Etter folketrygdloven § 20-6 gis det pensjonsopptjening for en sammenhengende periode på minst seks måneders militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste. Ett års tjenestetid gir pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på to og en halv ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjeningen gis forholdsmessig for hver måned i og med at førstegangstjenesten varierer i tid.

Pensjonsopptjening for dagpengemottakere reguleres i folketrygdloven § 20-7. Pensjonsopptjeningen blir tilsvarende pensjonsopptjeningen for den tidligere inntekten. For å unngå at det gis pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av tidligere inntekt, gjøres det fradrag for utbetalte dagpenger i samme tidsrom, jf. folketrygdloven § 20 7 tredje ledd.

Viktige samfunnsmessige oppgaver som omsorgsarbeid, gir i særlige tilfeller pensjonsopptjening. Det er daglig omsorg for barn under seks år i minst halve året, og omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller eldre person minst 22 timer per uke i minst halve året, som gir rett til dette, jf. folketrygdloven § 20-8 første ledd. Det gis rettigheter som er tilsvarende en inntekt på fire og en halv ganger grunnbeløpet.

Etter folketrygdloven § 20-8 annet ledd gis det pensjonsopptjening for omsorgsarbeid fra og med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år. Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år som er opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste eller som dagpengemottaker, jf. folketrygdloven § 20-8 tredje ledd. Det innebærer at ordningen med omsorgsopptjening er utformet som en minstegaranti, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 182.

Garantipensjon er en subsidiær ytelse og gis til personer som har opparbeidet seg liten eller ingen pensjonsbeholdning og som dermed får lite eller ingen inntektspensjon, jf. folketrygdloven § 20-3. Garantipensjonen er en sosial ytelse som sikrer en akseptabel minsteinntekt i alderdommen for alle, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 10.

Garantipensjon fastsettes med to satser; ordinær sats og høy sats. Satsene gjelder ved 67 år for hel pensjon med full trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-9 første ledd.

Etter folketrygdloven § 20-9 annet ledd skal ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon eller har årsinntekt over to ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder for dem som likestilles med ektefeller etter folketrygdloven § 1-5 annet og tredje ledd. I tillegg sier folketrygdloven § 20-9 tredje ledd at ordinær sats også skal gjelde for samboerpar som har levd sammen tolv av de siste atten månedene.

Andre personer skal ha garantipensjon med høy sats. Det innebærer da enslige personer og person som er gift med ektefelle som ikke mottar pensjon og som har årsinntekt under to ganger grunnbeløpet. Bakgrunnen for differensieringen er at ektefeller kan dele på utgifter som enslige må betale alene.

Garantipensjonssatsene vil i praksis bli fastsatt med et kronebeløp. Garantipensjonssatsene vil deretter bli regulert med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.

Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 første ledd. Som trygdetid i ny alderspensjon regnes tidsrom da en person, fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i folketrygden.

Uttak av alderspensjon i det nye alderspensjonssystemet påvirker ikke opptjeningen av trygdetid. En person som tar ut hel eller delvis alderspensjon ved for eksempel 62 år, får medregnet trygdetid til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dette går fram av folketrygdloven § 20-10 første ledd.

Etter folketrygdloven § 20-10 annet ledd kreves det minst tre års trygdetid for å få garantipensjon, og full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.

En flyktning som er medlem i folketrygden får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 tredje ledd.

Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i folketrygden eller har minst 20 års samlet trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 fjerde ledd. Det er dermed som hovedregel krav om å ha bodd i Norge store deler av det voksne livet for å kunne eksportere garantipensjonen.

Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen beholdning, jf. folketrygdloven § 20-11 første ledd. Grunnen til dette er at inntektspensjon og garantipensjon skal utmåles etter mest mulig parallelle regler og lettere kunne ses i sammenheng, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 47-48.

Omregning til beholdning gjøres ved først å finne garantipensjonsnivået. Folketrygdloven § 20-11 annet ledd sier at dersom pensjonen tas ut ved 67 år fremgår garantipensjonsnivået av satsene justert for trygdetiden. Ved annen uttaksalder, skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved 67 år beregnes.

Etter folketrygdloven § 20-11 tredje ledd multipliseres så det beregnede garantipensjonsnivået ved 67 år med delingstallet ved 67 år for å omregne det hele til en beholdningsstørrelse. Deretter avkortes det med 80 % av eventuell opptjent inntektspensjon. Positivt gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon. For de fleste vil det ikke være noe positivt gjenstående beløp. Alderspensjonen vil da kun bestå av inntektspensjon.

Alle som har pensjonsopptjening, vil få noe igjen utover garantipensjonen, i og med at garantipensjonen avkortes med 80 % av inntektspensjonen. Bare personer som ikke har opptjent noe pensjonsrettigheter, vil kun få garantipensjon, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 11.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)