Det fremgår av folketrygdloven § 12-7 første ledd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være varig nedsatt med minst halvparten for å få rett til uførepensjon. Hvordan denne vurderingen gjøres går fram av folketrygdloven § 12-7 annet ledd. Inntektsmulighetene i et hvert arbeid som vedkommende nå kan utføre skal sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Ved vurderingen legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.

Når inntekten vurderes tas det hensyn til all pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 12 7 annet ledd. Dette tar sikte på selvstendig næringsdrivende. Høyesterett har i dom Rt. 2005 s. 548 slått fast at bestemmelsen om å ta hensyn til all pensjonsgivende inntekt ikke kommer inn ved vurderingen av en arbeidstakers inntekt.

Vurderingen av de tidligere inntektsmulighetene til selvstendig næringsdrivende gjøres noe annerledes. Da legges den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten for de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet til grunn. Dette går fram av folketrygdloven § 12-7 tredje ledd. Dersom inntektsevnen har blitt redusert gradvis over flere år på grunn av sykdommen, skaden eller lytet, kan det alternativt i vurderingen tas utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Inntektsnivået kan, som et siste alternativ dersom dette ikke er representativt, fastsettes ut fra det gjennomsnittlige inntektsnivået for tilsvarende virksomhet.

Forskrift om fastsetting av uføregrad regulerer nærmere hvordan uføregraden fastsettes, herunder fastsetting av inntektsnivå før og etter uførhet. I følge § 1 i forskrift om fastsetting av uføregrad skal inntektsnivået før uførhet sammenlignes med inntektsnivået etter uførhet for å fastsette uførheten. De to inntektsnivåene skal fastsettes på grunnlag av medlemmets inntektsmuligheter før og etter sykdommen, skaden eller lytet oppsto og det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt med noen få unntak. Dersom inntektsnivåene ikke refererer seg til samme tidsperiode, skal inntektsnivået før uførheten oppjusteres. Stillingsandel kan vektlegges ved fastsetting av uføregrad dersom dette fremstår som mest rimelig, jf. forskrift om fastsetting av uføregrad § 2.

Det er en egen regel, folketrygdloven § 12-8, som regulerer uførepensjon til hjemmearbeidene ektefelle. Evnen til å utføre arbeid i hjemmet må være varig nedsatt med minst halvparten for at en hjemmearbeidene ektefelle skal kunne få uførepensjon. Evnen til å utføre arbeid i hjemmet som vedkommende nå har skal sammenlignes med den tilsvarende evnen som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt. Dersom det er sannsynlig at den hjemmeværende ektefellen hadde begynt i inntektsgivende arbeid dersom uførheten ikke hadde inntruffet, gjelder reglene i folketrygdloven § 12-7. Dette blir også vurderingen dersom ektefellen til den hjemmeværende har en inntekt som er under to ganger grunnbeløpet. Det vil si at inntektsmulighetene i et hvert arbeid som vedkommende nå kan utføre skal sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)