Arbeidsavklaringspengenes varighet skal etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 78 ”fastsettes ut fra en konkret vurdering av den enkeltes behov for bistand, og en plan for hvordan personen skal komme i arbeid (aktivitetsplan)”. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 fattes vedtak om arbeidsavklaringspenger for inntil ett år av gangen. Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel i opptil fire år, jf. folketrygdloven § 11 10 første ledd. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 regulerer unntakene fra maksimal stønadsperiode. Her heter det at stønadsperioden kan forlenges utover fire år dersom det på grunn av sykdom, skade eller lyte er behov for en særlig langvarig behandling, oppfølging eller lignende og det anses for å være en viss mulighet for at vedkommende kan komme i arbeid.

Det kan i tillegg gis arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Dette reguleres av folketrygdloven § 11-14. Det gjelder for opptil tre måneder etter at medlemmet er i stand til å utføre arbeid og før vedkommende har fått arbeid. Det stilles krav til å stå registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten i tillegg til å opprettholde meldeplikten. Dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbudt arbeid, delta på et arbeidsrettet tiltak eller unnlate å møte til konferanse med Arbeids- og velferdseatetn etter innkalling, så faller retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid bort i fire uker. Når det ytes arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal det i følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11, drives aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Det skal avtales med Arbeids- og Velferdsetaten hvilke aktiviteter medlemmet skal gjennomføre og Arbeids- og Velferdsetaaten kan kreve aktivitetene dokumentert.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)