Vilkåret om meldeplikt for å få rett til arbeidsavklaringspenger fremgår av folketrygdloven § 11-7. Medlemmet må melde seg til Arbeids- og Velferdsetaten hver fjortende dag og gi opplysninger som har betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Melding kan gjøres på ulike måter, for eksempel ved meldekort eller oppmøte. Etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 kalles tidsrommet mellom meldetidspunktene for meldeperioden.

Det kan gis helt eller delvis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikten kan gis dersom meldeplikten vil være unødig tyngende å overholde. Arbeids- og Velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak. Et eventuelt fritak fra meldeplikten fritar ikke fra den alminnelige opplysningsplikten i folketrygdloven § 21-3, hvor det blant annet heter at en person skal gi de opplysninger som er nødvendige for retten til en ytelse eller retten til å beholde ytelsen.

Arbeidsavklaringspengene faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg. Arbeidavklaringspengene faller bort inntil vedkommende melder seg på nytt. Arbeidsavklaringspengene etterbetales dersom medlemmet har hatt en rimelig grunn for å ikke melde seg.

I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 skal det, ved gjentatte brudd på meldeplikten uten rimelig grunn, vurderes på nytt om vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)