Om arbeidsavklaringspenger

Formålet med arbeidsavklaringspenger er etter folketrygdloven § 11-1 første ledd å sikre inntekt mens medlemmet får oppfølgning med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det kan være aktiv behandling eller deltakelse på arbeidsrettede tiltak. Les mer...

Medlemskap, alder og opphold

Forutgående medlemsskap Les mer...

Nedsatt arbeidsevne og behov for bistand

Nedsatt arbeidsevne Les mer...

Meldeplikt

Vilkåret om meldeplikt for å få rett til arbeidsavklaringspenger fremgår av folketrygdloven § 11-7. Medlemmet må melde seg til Arbeids- og Velferdsetaten hver fjortende dag og gi opplysninger som har betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Melding kan gjøres på ulike måter, for eksempel ved meldekort eller oppmøte. Etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 kalles tidsrommet mellom meldetidspunktene for meldeperioden. Les mer...

Aktivitet og oppfølging

Aktivitet Les mer...

Arbeidsavklaringspengenes varighet

Arbeidsavklaringspengenes varighet skal etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 78 ”fastsettes ut fra en konkret vurdering av den enkeltes behov for bistand, og en plan for hvordan personen skal komme i arbeid (aktivitetsplan)”. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 fattes vedtak om arbeidsavklaringspenger for inntil ett år av gangen. Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel i opptil fire år, jf. folketrygdloven § 11 10 første ledd. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 regulerer unntakene fra maksimal stønadsperiode. Her heter det at stønadsperioden kan forlenges utover fire år dersom det på grunn av sykdom, skade eller lyte er behov for en særlig langvarig behandling, oppfølging eller lignende og det anses for å være en viss mulighet for at vedkommende kan komme i arbeid. Les mer...

Beregning og utbetaling av arbeidsavklaringspenger

Grunnlaget for beregning Les mer...

Reduserte arbeidsavklaringspenger

Dersom medlemmet har tapt hele sin arbeidsevne gis det fulle arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-18 første ledd. Ved delvis tap av arbeidsevne reduseres arbeidsavklaringspengene slik at ytelsen svarer til den del av arbeidsevnen som er tapt, jf. folketrygdloven § 11-18 annet ledd. Et eventuelt barnetillegg reduseres på samme måte. Det stilles krav til at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 40 % for at det skal gis reduserte arbeidsavklaringspenger. Ytelsen faller først bort når mottakeren arbeider mer enn 60 %, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 80. I følge folketrygdloven § 11-18 tredje ledd gjøres beregningen av reduserte arbeidsavklaringspenger ved å ta utgangspunkt i forholdet mellom 37,5 timer per uke og det antall timer vedkommende har vært eller kunne vært i inntektsgivende arbeid. Det skal ta hensyn til redusert mulighet til inntektsgivende arbeid på grunn av behandling eller deltakelse på arbeidsrettet tiltak. Lovens forarbeider eksemplifiserer dette: ”Har man for eksempel redusert arbeidsevne på 50 prosent, men deltar på tiltak på fulltid, skal det likevel kunne ytes fulle arbeidsavklaringspenger”, jf. Ot. prp. nr. 4 (2008 2009) s. 80. Les mer...

Tilleggsstønader

Formålet med tilleggsstønad er for å kompensere for bestemte utgifter som medlemmer har i forbindelse med arbeidsrettede tiltak, jf. folketrygdloven § 11-1 annet ledd. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)