Arbeidsgiverperioden er et tidsrom på opptil 16 kalenderdager som arbeidsgiver utbetaler sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-19 første ledd. I følge folketrygdloven § 8-19 annet ledd regnes et nytt sykefravær med i samme arbeidsgiverperiode dersom det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Når sykepenger er utbetalt i en full arbeidsgiverperiode, skal det gå minst 16 dager etter at vedkommende har gjenopptatt arbeidet før en ny arbeidsgiverperiode kan inntreffe, jf. folketrygddloven § 8-19 tredje ledd.

Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren gir sykepenger fra den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, med mindre det ikke har vært mulig å gi slik melding. Dette gjedler selv om det foreligger legeerklæring. Dersom ikke legeerklæring sendes arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve det, faller retten til sykepenger bort. Dette går fram av folketrygdloven § 8-18.

Arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren kan søke om at folketrygden dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden i visse tilfeller. I så fall må arbeidsgiveren utbetale sykepengene og få refusjon fra trygden. Tilfellene reguleres av folketrygdloven § 8-20 og omfatter arbeidstakere som har risiko for særlig stort sykefravær, risiko for gjentatt sykefravær i en begrenset periode eller som har svangerskapsrelatert sykdom. En veiledende kjennelse fra Trygderetten sak nummer 05/00922 kan illustrere hva som menes med ”risiko for særlig stort sykefravær”. I denne saken hadde en mann med kroniske hode- og nakkeplager som følge av en yrkesskade tidligere blitt innvilget unntak fra arbeidsgivers ansvar i arbeidsgiverperioden. Kravet ble imidlertid nå avslått fordi sykefraværet forut for søknaden ikke hadde vært på et slikt nivå at han hadde risiko for særlig stort sykefravær.

Etter folketrygdloven § 8-21 har små bedrifter mulighet til å forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette reguleres nærmere av forskrift om sykepengeforsikring for småbedrifter.

Dersom arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til under arbeidsgiverperioden, får arbeidstakeren sykepenger utbetalt fra trygden, jf. folketrygdloven § 8-22 førsste ledd. Folketrygden krever beløpet tilbake fra arbeidsgiveren.

Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden reguleres av folketrygdloven § 8-28. I arbeidsgiverperioden blir sykepengene beregnet etter aktuell ukeinntekt, som da er gjennomsnittlig arbeidsinntekt per uke i en nærmere bestemt periode før vedkommende ble arbeidsufør. Det fremkommer at lovlig fravær uten lønn holdes utenfor beregningen. Beregningsperioden fastsettes ulikt alt etter arbeidsforholdes art. For eksempel skal de fire siste ukene legges til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn. Har arbeidsforholdet vart mindre enn fire uker legges hele arbeidsperioden til grunn. Den siste måneden legge til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn. Har arbeidstakeren fått en varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, legges perioden etter lønnsendringen til grunn. Et langt tidsrom som er representativt må legges til grunn dersom arbeidsforholdet har skiftende inntekter og arbeidsperioder.

Det som regens med når den aktuelle ukeinntekten skal fastsettes er i hovedsak lønn, jf. folketrygdloven § 8-29 første ledd. Videre i folketrygdloven § 8-29 står det mer spesifikt hva som regnes med og ikke regnes med. Lønn for overtid tas for eksempel bare med når overtiden er pålagt. Feriepenger regnes ikke med.

Når arbeidsgiverperioden er over yter folketrygden sykepenger.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)