For å få sykepenger må en være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-4 første ledd. Arbeidsuførhet på grunn av økonomiske og sosiale problemer gir ikke rett til sykepenger. Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 02/05412 illustrerer forholdet mellom sykdom og sosiale problemer. Sykdomskravet ble i dommen ansett oppfylt selv om den psykiske sykdommen var utløst av sosiale problemer.

Det ytes også sykepenger i visse tilfeller uten at medlemmet nødvendigvis er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder blant annet ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon, behandling og legen erklærer at det er nødvendig at vedkommende ikke arbeider, nødvendig kontrollundersøkelse med minst 24 timer fravær, smittefare, svangerskapsavbrudd, behandling for barnløshet, vurdering som donor, sterilisering. Dette går fram av folketrygdloven § 8-4 annet ledd.

Det går klart fram av folketrygdloven § 8-4 tredje ledd at ved arbeidsuførhet på grunn av kosmetiske inngrep ytes det kun sykepenger hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.

Folketrygdloven § 8-7 regulerer dokumentasjon av arbeidsuførhet. Hovedregelen er at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Unntak gjelder for arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å benytte egenmelding. Videre er utgangspunktet at legeerklæring godtas fra og med tidspunktet medlemmet ble undersøkt av lege. Dette gjelder med mindre medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Da kan legeerklæring bakover i tid også godtas. Vilkåret om å være forhindret fra å søke lege praktiseres strengt av Trygderetten. Vilkåret ble imidlertid ansett oppfylt i Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 05/00530. Vedkommende i saken hadde alvorlig depresjon. Det ble lagt vekt på at psykomotorisk hemming er et typisk symptom ved depressive lidelser. Det ble også lagt vekt på at det bare var tale om en tilbakedatering av legeerklæringen for tre uker.

Er ikke medlemmet i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, må det legges fram en legeerklæring. Dersom medlemmet skal få sykepenger fra trygden, må denne legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hindre for at det kan iverksettes arbeidsrelaterte aktiviteter. Legeerklæringen skal videre inneholde en redegjørelse av det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta noe arbeid. Dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid, så kan sykepenger likevel utbetales uten slik legeerklæring.

Etter forskrift om unntak fra legeerklæringvilkåret § 2 kan også arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder bare sykdom eller skade som har direkte sammenheng med skjelett- og muskelsystemet. Manuellterapeuten eller kiropraktoren må dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Erklæringen kan ikke vedvare for en sammenhengende periode på mer enn tolv uker. En fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet regnes etter forskriften § 1 tredje ledd som en manuellterapeut. Det stilles visse krav til kiropraktorer og manuellterapeuter som skal dokumentere arbeidsuførhet.

Vedrørende medlem som ikke har arbeidsgiver må Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart i tolv uker vurdere om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt og om det er behov for ulike tiltak. Det er unntak fra dette dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid. Dette går fram av folketrygdloven § 8-7 sjette ledd.

Vedrørende arbeidtaker så skal Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart tolv uker innhente oppfølgingsplan etter møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 8-7 syvende ledd.

I følge folketrygdloven § 8-7 åttende ledd skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører fram eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Det skal avholdes et møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, med mindre et slikt møte må anses åpenbart unødvendig. Dersom det er hensiktsmessig skal helsepersonell delta på møtet. En vurdering av om arbeidsrettede tiltak skal prøves skal igjen finne sted ved utløpet av sykepengeperioden.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)