Om sykepenger

Sykepenger Les mer...

Opphold i Norge og opptjeningstid

Opphold i Norge Les mer...

Tap av pensjonsgivende inntekt

Medlemmet må tape pensjonsgivende inntekt for å få rett til sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-3 første ledd. I følge folketrygdloven § 3-15 er pensjonsgivende inntekt i hovedsak lik personinntekt etter skatteloven § 12-2. Det fastsettes pensjonsgivende inntekt fra det året medlemmet fyller 13 år til 75 år. Et medlem som er for ung til å fastsatt pensjonsgivende inntekt kan likevel få rett til sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-3 første ledd. Les mer...

Arbeidsuførhet

For å få sykepenger må en være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-4 første ledd. Arbeidsuførhet på grunn av økonomiske og sosiale problemer gir ikke rett til sykepenger. Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 02/05412 illustrerer forholdet mellom sykdom og sosiale problemer. Sykdomskravet ble i dommen ansett oppfylt selv om den psykiske sykdommen var utløst av sosiale problemer. Les mer...

Sykepengegrunnlag

Sykepengegrunnlag Les mer...

Krav til aktivitet

Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker skal aktive arbeidsrelaterte tiltak iverksettes, jf. folketrygdloven § 8-6 første ledd. Det ytes graderte sykepenger dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, jf. folketrygdloven § 8-6 annet ledd. I følge folketrygdloven § 8-6 tredje ledd kan det gis fulle sykepenger i en tidsbegrenset periode under aktivisering og arbeidstrening dersom medlemmet ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Den tidsbegrensede perioden er i utgangspunktet opptil 4 uker, men kan være opptil 8 uker og også mer enn det dersom de bedriftsinterne tiltak fortsatt er nødvendig for at medlemmet skal beholded arbeidet. Etter forskrift om tilretteleggingstilskudd gis arbeidgiver kompensasjon for utgifter/merarbeid i forbindelse med tilretteleggingstiltak, slik at arbeidstakere med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade kan beholde arbeidet. Fører ikke bedriftsinterne tiltak frem skal det snarest vurderes om arbeidsrettede tiltak bør prøves, jf. folketrygdloven § 8-6 fjerde ledd. Les mer...

Sykepengenes størrelse

Arbeidstakere ytes sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget, jf. folketrygdloven § 8 16 første ledd. Av folketrygdloven § 8-16 annet ledd følger det at sykepenger fra folketrygden gir feriepenger. Les mer...

Arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden er et tidsrom på opptil 16 kalenderdager som arbeidsgiver utbetaler sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-19 første ledd. I følge folketrygdloven § 8-19 annet ledd regnes et nytt sykefravær med i samme arbeidsgiverperiode dersom det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Når sykepenger er utbetalt i en full arbeidsgiverperiode, skal det gå minst 16 dager etter at vedkommende har gjenopptatt arbeidet før en ny arbeidsgiverperiode kan inntreffe, jf. folketrygddloven § 8-19 tredje ledd. Les mer...

Egenmelding

Egenmelding er at arbeidstaker selv melder fra til arbeidsgiver om arbeidsuførheten uten å vise legeerklæring. I følge folketrygdloven § 8-24 må arbeidstaker ha arbeidet minst to måneder hos arbeidsgiver for å få rett til benytte seg av egenmelding. Blir arbeidsforholdet avbrutt i under to uker regnes tidligere arbeidsforhold med. Blir arbeidsforholdet avbrutt i mer enn to uker må arbeidstaker som hovedregel arbeide i nye to måender for å få rett til å benytte seg av egenmelding. Når det gjelder avbrudd på grunn av permitering og militær- eller siviltjeneste trenger arbeidstaker bare å arbeide fire uker etter avbruddet for å kunne benytte seg av egenmelding igjen. Les mer...

Sykepenger fra trygden

Etter arbeidsgiverperioden yter folketrygden sykepenger. I følge folketrygdloven § 8-17 yter i tillegg folketrygden sykepenger når arbeidstaker har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene, men arbeidsgiver ikke er forpliktet til å gi sykepenger. Det er tilfellet for eksempel dersom arbeidstaker ikke har vært ansatt fire uker hos arbeidsgiver. Folketrygden yter også sykepenger under streik og lockout, under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær og når arbeidstakeren er donor. Les mer...

Sykepengenes varighet

I følge folketrygdloven § 8-5 ytes det sykepenger i opptil tolv uker dersom medlemmet ikke kan utføre det arbeidet som vedkommende hadde på sykemeldingstidspunktet men som ellers er arbeidsfør. I slike tilfeller er det et vilkår at vedkommende har meldt seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten og at arbeidsforholdet er opphørt. Les mer...

Graderte sykepenger

Det kan ytes graderte sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-13. Evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være nedsatt med minst 20 % for å få graderte sykepenger. Sykepengene beregnes på grunnlag av reduksjon i arbeidstiden og/eller inntektstap. Les mer...

Selvstendig næringsdrivende

I følge folketrygdloven § 8-34 første ledd ytes sykepenger til selvstendig næringsdrivende med 65 % av sykepengegrunnlaget. Det er for selvstendig næringdrivende en ventetid slik at det ikke ytes sykepenger for de første 16 kalenderdagene regnet fra den dagen arbeidsuførheten oppstod. Skjer det en ny arbeidsuførhet innen 16 dager etter at folketrygden har ytt sykepenger, blir det ikke regnet en ny ventetid. Dette går fram av folketrygdloven § 8-34 annet ledd. En selvstendig næringsdrivende blir regnet som arbeidsufør fra det tidspunkt vedkommende søkte lege eller gav melding til Arbeids- og velferdsetaten, jf. folketrygdloven § 8-34 tredje ledd. Dette gjelder med mindre vedkommende har vært forhindret fra å gi melding eller søke lege og det godtgjøres at arbeidsuførheten oppstod på et tidligere tidspunkt. Sykepenger blir uansett ikke gitt før tidligst fra det tidspunkt vedkommende søkte lege som dokumenterer arbeidsuførheten, jf. folketrygdloven § 8-34 fjerde ledd jf. § 8-7 første ledd. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)