Meldeplikt og møteplikt

Folketrygdloven § 4-8 regulerer medlemmets meldeplikt og møteplikt. Medlemmet må melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten for å ha rett til dagpenger. Slik melding må skje hver fjortende dag. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje og kan også bestemme at medlemmet skal møte utenom de faste meldingsdagene. Retten til dagpenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag. Bortfallet av dagpenger varer inntil medlemmet melder seg på nytt.

Ventetid

I følge folketrygdloven § 4-9 kan dagpenger først ytes etter at medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dette regnes som ventetiden og dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden er avsluttet. Det ytes likevel ikke dagpenger fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.

I visse tilfeller ytes det først dagpenger etter en forlenget ventetid. Dette reguleres av folketrygdloven § 4-10. Dagpenger etter en forlenget ventetid ytes når medlemmet har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende. Det at arbeidstakeren er avskjediget eller oppsagt fordi forventningene ikke har innfridd eller fordi vedkommende ikke er egnet til jobben, er ikke nok til å være forhold som kan bebreides vedkommende, jf. Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 02/02565.

I tillegg ytes dagpenger etter en forlenget ventetid når medlemmet uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om lønnet arbeid hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Det kan bare fastsettes forlenget ventid på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder, jf. folketrygdloven § 4-10 fjerde ledd. Forhold lenger tilbake i tid enn dette, kommer ikke i betraktning og alminnelig ventetid vil gjelde.

I folketrygdloven § 4-10 sjette ledd er det oppstilt et unntak fra reglene om forlenget ventetid. Det skal ikke fastsettes forlenget ventetid for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder for eksempel dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn tilsier det.

Etter folketrygdloven § 4-10 annet ledd blir forlenget ventetid i utgangspunktet satt til åtte uker fra søknad om dagpenger er satt fram. Er det annen gang innenfor de siste tolv måneder at medlemmet har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om lønnet arbeid hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid eller selv uten rimelig grunn har unnlatt å skaffe seg inntekt som arbeidstaker, så blir forlenget ventetid satt til tolv uker fra søknadstidspunktet. Videre blir forlenget ventetid satt til seks måneder fra søknadstidspunktet dersom slike forhold har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. For at forlenget ventetid skal bli satt til tolv uker eller seks måneder er det en forutsetning at det på grunn av de tidligere forholdene har vært gjort vedtak om forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 tredje ledd.

I den forlengede ventetiden må medlemmet stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 femte ledd.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)