Tap av arbeidsinntekt

Medlemmet må ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet for å få rett til dagpenger. Også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, regnes som arbeidstaker. Det anses ikke å ha tapt inntekt dersom medlemmet for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Dette går fram av folketrygdloven § 4-3 første ledd.

I praksis er det gjort unntak for lønnskrav som er berettiget til dekning etter lønnsgarantiloven når kravet ennå ikke er dekket. Selv om det da foreligger krav på lønn, kan det forskutteres dagpenger for den perioden lønnskravet gjelder. Dagpengeforskriften regulerer dette nærmere i kapittel 2.

Et medlem kan få dagpenger etter avtjent verneplikt uavhengig av kravet om tap av arbeidsinntekt dersom vedkommende har utført minst tre måneders tjeneste i løpet av de siste tolv månedene før søknaden settes fram, jf. folketrygdloven § 4-19 første ledd.

Tap av arbeidstid

Etter folketrygdloven § 4-3 annet ledd må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 % for at medlemmet skal få rett til dagpenger. Med vanlig arbeidstid menes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan imidlertid ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. Vanlig arbeidstid kan ikke overstige ønsket arbeidstid, når det gjelder et medlem som bare søker deltidsarbeid. Videre kan en arbeidstidsreduksjon bare legges til grunn for én full stønadsperiode.

Begrunnelsen som gis for et krav til arbeidstidsreduksjon på 50 % er at det kan bidra til at delvis sysselsatte lettere kan få annet deltidsarbeid i tillegg, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7. Det er nemlig vanskelig å formidle arbeidssøkere med liten arbeidstidsreduksjon til en annen jobb.

Hva som menes med vanlig arbeidstid er nærmere presisert i dagpengeforskriften kapittel 11. Her heter det at vanlig arbeidstid er arbeidstiden som legges til grunn for å beregne arbeidstidsreduksjon. Det gir uttrykk for medlemmets faktiske arbeidslivstilknytning forut for arbeidstidsreduksjonen. Vanlig arbeidstid er den arbeidstiden medlemmet hadde i siste arbeidsforhold forut for arbeidsledigheten eller arbeidstidsreduksjonen, når dette eller disse arbeidsforholdene har vart i minst seks måneder. Dersom medlemmet har hatt varierende arbeidstid de siste seks måneder eller arbeidsforholdet har vart mindre enn seks måneder forut for arbeidstidsledigheten eller arbeidstidsreduksjonen, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittlig arbeidstid de siste tolv måneder forut for tidspunktet da krav om dagpenger settes frem. Dersom medlemmet ikke har hatt arbeid de siste tolv måneder før krav om dagpenger settes fram, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittet av arbeidstiden i arbeidsforhold de siste tre avsluttende kalenderår før dette tidspunktet. Perioder med rett til sykepenger eller foreldrepenger regnes som perioder med arbeid, med tilsvarende arbeidstid som vedkommende hadde forut for sykmeldings- eller permisjonsperioden. Vanlig arbeidstid settes til 37,5 timer per uke for medlemmer som har rett til dagpenger etter avtjent verneplikt. Maksimal vanlig arbeidstid kan ikke settes til mer enn 40 timer per uke.

Minsteinntekt

I følge folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav a) er det et krav til minsteinntekt for å få rett til dagpenger. Et medlem må i det siste avsluttende kalenderåret før det søkes om dagpenger ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt minst tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet. Dette er begrunnet i at dagpengeordningen skal gi en midlertidig inntektssikring for de som har hatt en reell og fast tilknytning til arbeidslivet, og som har hatt arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7.

I lovforarbeidene i Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7 presiseres det at inntekt opptjent i det kalenderår vedkommende søker om dagpenger, ikke gir rett til dagpenger. Og annen pensjonsgivende inntekt, som for eksempel sykepenger, regnes ikke med i minsteinntekten.

Alternativt må medlemmet i løpet av de tre siste avsluttende kalenderårene før det søkes om dagpenger ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt minst tilsvarende 3 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav b). Slik inntekt etter de tre siste avsluttende kalenderårene som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode, jf. folketrygdloven § 4-4 tredje ledd.

Lønn i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke alltid med i kravet til minsteinntekt. Etter dagpengeforskriften kapittel 3 gjelder det lønn ved arbeidsmarkedstiltak som arbeidspraksis, midlertidig sysselsettingstiltak, kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KAJA), vikarplass for arbeidsledige, sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet, arbeidstreningsgrupper, integreringstilskudd, arbeid med bistand, arbeidsforbedrende trening og hospitering.

Et medlem kan få dagpenger etter avtjent verneplikt uavhengig av kravet om minsteinntekt dersom vedkommende har utført minst tre måneders tjeneste i løpet av de siste tolv månedene før søknadstidspunktet, jf. folketrygdloven § 4-19 første ledd.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)