Folketrygden er en statlig velferdsordning som kompenserer medlemmenes lønnstap ved uførhet, arbeidsløshet, sykdom og som sikrer medlemmet pensjon ved arbeidslivets slutt. I tillegg tilstås flere ytelser ved fødsel, rehabilitering og død mv.

Reglene om folketrygden er nedfelt i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

Folketrygdlovens formål

Folketrygdlovens formål fremgår av folketrygdloven § 1-1 første ledd. For det første er folketrygdens formål å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt. For det annet er folketrygdens formål å kompensere for særlige utgifter. Dette todelte formålet gjelder ved tilfeller som arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Videre heter det i folketrygdloven § 1-1 annet ledd at folketrygden skal bidra til utjevning av inntekter og levekår. Dette gjelder over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer.

Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge og klare seg best mulig selv. Dette går fram av folketrygdloven § 1-1 tredje ledd.

Grunnbeløpet (G) Hva grunnbeløpet er, fremgår av folketrygdloven § 1-4 første ledd. Her heter det at grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på ytelser etter folketrygdloven. Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai. Fra 1. mai 2010 er grunnbeløpet 75 641 kroner. På årsbasis beregnes det et gjennomsnittlig grunnbeløp. Denne beregnes ved at det gamle grunnbeløpet gjelder for fire måneder frem til 1. mai, og det nye grunnbeløpet for resten av året. For 2010 blir gjennomsnittlig grunnbeløpet 74 721 kroner.

Medlemskap i folketrygden Medlemskap i folketrygden er et grunnvilkår for ytelser som gis i medhold av folketrygdloven. Reglene om medlemskap i folketrygden fremgår av lovens kapittel 2.

Pliktig medlem i folketrygden er personer som er bosatt i Norge, jf. folketrygdloven § 2-1 første ledd. Med å være bosatt i Norge menes å oppholde seg i Norge, når oppholdet har vart minst 12 måneder eller er ment å vare minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes imidlertid som bosatt fra innreisedatoen. Dette går fram av folketrygdloven § 2-1 annet ledd. Oppholdet i Norge må være lovlig, jf. folketrygdloven § 2-1 tredje ledd. I lovforarbeidene Ot. prp. nr. 29 (1995-1996) s. 31 heter det at en forutsetning for lovlig opphold er at det foreligger lovlig oppholdstillatelse eller annen hjemmel for oppholdet.

I tillegg er arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen som har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser, pliktig medlem i folketrygden. Dette går fram av folketrygdloven § 2-2.

Det er en egen regel om medllemsskap på Svalbard, Jan Mayen og norske biland i folketrygdloven § 2-3. Medlemsskapet i folketrygden beholdes ved å bosette seg eller ta opphold på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland. Videre vil en person som tar arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland, bli medlem i folketrygden.

Personer utenfor Norge kan også være pliktig medlem i folketrygden i visse tilfeller. Disse tilfellene går fram av folketrygdloven § 2-5 første ledd og gjelder blant annet norske statsborgere som arbeider i den norske stats tjeneste, på norskregistrerte skip, i et norsk sivilt luftfartsselskap eller hos en person som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste. Også blant annet norske statsborgere som studerer i utlandet og person som er i militær- og siviltjeneste i utlandet omfattes på visse vilkår. Betegnelsen norske statsborgere omfatter også statsborgere fra andre EØS-land, på grunn av at EØS-avtalen forbyr forskjellsbehandling på grunn av nasjonalitet innenfor EØS-avtalens virkeområde, jf. EØS-avtalen artikkel 4.

Etter folketrygdloven § 2-5 annet ledd kan som hovedregel ektefelle og barn til person utenfor Norge som har pliktig medlemskap i folketrygden, og som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med denne, også være pliktige medlemmer i folketrygden. Som forsørget regnes den som ikke har inntekt over folketrygdens grunnbeløp. Partnerskap er etter folketrygdloven § 1-5 likestilt med ekteskap og bestemmelsene om ektefeller i folketrygdloven gjelder også for samboerpar dersom de har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.

Folketrygdloven § 2-6 regulerer pliktig medlemsskap i folketrygden som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall. Det gjelder utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge og som er arbeidstaker på et norskregistrert skip i utenriksfart, i et norsk sivilt luftfartsselskap eller arbeider på et norsk fiksefartøy.

Frivillig medlemsskap i folketrygden for personer i og utenfor Norge kan finne sted etter søknad. Folketrygdloven §§ 2-7 til 2-9 og § 2-15 regulerer frivillig medlemsskap i folketrygden.

Etter folketrygdloven § 2-11 første ledd er ambassadepersonell unntatt fra pliktig medlemsskap i folketrygden. Det samme gjelder utenlandsk statsborger som er arbeidstaker hos slik person. Ektefelle og barn til disse er også unntatt fra pliktig medlemsskap i folketrygden, med mindre de er norske statsborgere eller forsørger seg selv ved eget arbeid, jf. folketrygdloven § 2-11 annet ledd. Partnerskap er etter folketrygdloven § 1-5 likestilt med ekteskap og bestemmelsene om ektefeller i folketrygdloven gjelder også for samboerpar dersom de har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.

Det er gjort unntak for ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister. Disse er ikke pliktig medlem i folketrygden og skal heller ikke gis frivillig medlemsskap, jf. folketrygdloven § 2 12.

Folketrygdloven § 2-14 regulerer opphør av pliktig medlemsskap. Pliktig medlemsskap i folketrygdloven opphører dersom vedkommende tar opphold i utlandet og oppholdet varer mer enn 12 måneder eller er ment å vare mer enn 12 måneder. Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen som har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser, beholder sitt pliktige medlemsskap i opptil en måned etter arbeidsforholdets slutt dersom de fortsatt oppholder seg i Norge. Det samme gjelder dem som tar arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland. Personer utenfor Norge som er pliktig medlem i folketrygden beholder som hovedregel medlemsskapet i opptil tre måneder etter tjenesten, arbiedsforholdet eller studiene er slutt. Tar en person arbeid i utlandet eller på skip som er registrert i utlandet, opphører som hovedregel pliktig medlemsskap i folketrygden straks.

Personer som har søkt asyl i Norge, og deres ektefeller og barn under 18 år, skal være medlemmer i folketrygden mens asylsøknaden er under behandling. Medlemsskapet gir imidlertid ikke rett til alle ytelser etter folketrygdloven. Forholdet reguleres av en egen forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer.

Krav om søknad Det følger av folketrygdloven § 21-2 at krav om ytelse etter folketrygdloven settes fram for det lokale NAV-kontoret vedkommende tilhører.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)