En utleggstaker vil rykke opp i den samme utstrekning som en kontraktspanthaver vil rykke opp. Det kan imidlertid spørres om en utleggspanthaver vil være bedre stillet enn kontraktspanthaveren? Dette må svares bekreftende, da kontraktspantet er avhengig tinglysningsvernet for å unngå at et utleggspant rykker opp.

I de tilfelle en kontaktspanthaver ikke rykker opp som en følge av at det foreligger ugyldighet, avkall, konfusjon eller omstøtelse, vil kreditor kunne legge beslag på den ledige plassen. For eksempel: B har pant for 100, S1 for 80 og S2 med 50. Eieren A nedbetaler Bs krav med 30. Her vil S1 og S2 rykke opp et tilsvarende beløp. Skulle B heller gi avkall på 30, og man forutsetter at dette ikke gir S1 opprykksrett, vil rekkefølgen bli slik; B 70, S2 30, S1 80 og S2 20.

I konverteringstilfellene hvor sletting av den gamle panterett og tinglysning av den nye skjer samtidig, vil ikke utleggstakeren stå sterkere enn en kontraktspanthaver. Der utleggstakeren rykker opp, må konkursboet legge beslag på den ledige plassen. Det kan forekomme at en heftelse slettes ved en feil, eller at en kreditor glemmer å retinglyse heftelsen. Her har vi vært inne på at domstolene nekter etterstående kontraktspanthaver å rykke opp, jf. Handelsmann Nilsen-dommen og Etterstad-dommen.

Det følger av rettspraksis at det samme blir utfallet ovenfor konkurs, jf. Langelos konkursbo-dommen Rt. 1930 s. 1120. Saken var som følger: Et skadeløsbrev pålydende 12 000 kr, ble nedkvittert med 500 kr. Denne disposisjonen ble tinglyst. Forutsetningen for nedkvitteringen var at det skulle tas opp et nytt lån i en sparebank til innfrielse av skadeløsbrevet. Skyldneren gikk konkurs før det nye lånet ble utbetalt. Her tok Høyesterett et forbehold med tanke på hvilken virkning nedkvitteringen skulle ha ovenfor godtroende frivillige rettserververe, og uttalte; “Uansett hvad der maatte gjelde herom, kan det ikke finnes tvilsomt at den ret formelle kvittering og avlysning av en behørig og tinglyst og fremdeles bestående panterett ikke kan paaberopes av eierens konkursbo.”

Denne uttalelsen tilsier at heller ikke alminnelig rettsvern får betydning ovenfor konkursboet. I teorien er det på den annen side lagt avgjørende vekt på forutsetningssynspunktet, altså om det var snakk om en konvertering som ikke ble gjennomført.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)