Panteloven § 1-14 gir hjemmel for at en panthaver kan utløse en annen, dvs. at vedkommende overtar den annens panterett mot ”fullt oppgjør”. Utløsningsretten oppstår når en panthaver har tatt skritt for å inndrive kravet, og retten til utløsning har alle andre panthavere selv de med dårligere prioritet. Dersom det oppstår en situasjon der flere av panthaverne ønsker å løse ut en annens krav, så er det den panthaveren med best prioritet som får retten til dette. På denne måten kan en foranstående avvæpne en etterståendes utløsningskrav, ved å utløse ham i stedet. På denne måten vil ikke noen kunne kjøpe seg en bedre panteposisjon. Den panthaveren som utløses får fullt oppgjør som ytes kontant. ”Fullt oppgjør” kan bety betaling av den forfalte delen av kravet, men er hele pantekravet forfalt så skal dette dekkes. Et konkursbo har med hjemmel i dekningsloven § 8-16 utløsningsrett ovenfor den panthaveren som tar skritt for å realisere pantet. Denne retten gjelder uansett og reglene om prioritet er uten betydning i denne sammenheng.

Når det gjelder heftelser som dreier seg om rettigheter og ikke penger, vil den med best prioritet vinne frem. For eksempel der to beiteretter helt eller delvis utslukker hverandre, vil prioritetsforholdet være avgjørende for hvilken rettighetshaver som skal kunne utøve den rettigheten avtalen isolert sett gir ham rett til.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)