H kan ha en rekke innsigelser mot Bs kreditorbeslag ovenfor A. Dette kan være innsigelse mot beslaget i sin helhet eller i å hevde at sin rett går foran Bs.

Noen eksempler; A eier ikke eller har ingen rett til formuesgodet. Det kan for eksempel være tyvegods eller at A ikke har inngått noen gyldig avtale om erverv av den gjenstanden han besitter.

A er i besittelse av et formuesgode, men dette har A kun en begrenset rettighet til idet tingen kun er leiet eller lånt. A er etter en proformaavtale gjort til eier eller rettighetshaver av formuesgodet.

H kan ha en innsigelse om at det foreligger en uoppfylt kontrakt mellom H-A, og at dette forhold er til hinder for Bs beslag. Hovedregelen når det kommer til kreditorbeslag, er at kreditorene ikke får noen bedre rettsstilling enn debitor (A) selv har. Har A stjålet en gjenstand og på den måten ikke er reell eier av tingen, skal ikke namsmannen gi utlegg i denne gjenstanden til sikring av As gjeld. Skulle namsmannen ta utlegg i gjenstanden A ikke har noen rett til, så kan den rettmessige eier H klage til tingretten for å oppheve utlegget. Finner tingretten at H er den rettmessige eier, vil utlegget oppheves.

Skulle A være i besittelse av tingen i kraft av å leie den, så kan ikke kreditorene gjøre noe mer enn å ta utlegg i leieretten og ikke i eiendomsretten. I tilfeller der H bevisst har latt A fremstå som eier av formuesgodet, vil det heller ikke kunne skje en ekstinksjon til fordel for utleggstakeren eller As konkursbo.

Under behandlingen av ekstinksjonsreglene til fordel for B, fremkom det at B i egenskap av å være omsetningserverver får et vern av en rekke lovbestemmelser som for eksempel tinglysningslovens § 27 og godtrolovens §§ 14 jf. 15. I disse lovebestemmelsene er kreditor bevist utelatt, da det i vår rett er en grunnleggende forestilling om at kreditors rett skal avledes fra skyldneren. De fleste regler har noen unntak og det gjelder her også – reglene om kreditorekstinksjon. Kreditorekstinksjon kan kun forekomme i dobbeltsuksesjonstilfeller.

Det skilles mellom hjemmelsmannstilfellene og dobbeltsuksesjonstilfellene da notoriteten er bedre ivaretatt i hjemmelsmannstilfellene, dvs. muligheten for å lure unna verdier er mindre. For hjemmelsmannstilfellene vil det kunne være en rekke innsigelser fra H, fra de tilfeller der H ikke har medvirket til at B har fått inntrykk av at A er rettighetshaver, til de tilfeller der H har gitt A legitimasjon. I dobbeltsuksesjonstilfellene stilles det større krav til notoritet, slik at kreditorene har en styrket stilling der notoritetskravene ikke er oppfylt. I mange tilfeller vil H forsøke å konstruere innsigelser mot kreditorenes utlegg, for å unndra midler fra As kreditorer. Dette kan skje ved at en venn av A hevder at A kun har lånt tingen, som kreditorene søker å ta utlegg i. Domstolene kan forhindre slike svik ved å stille strenge beviskrav.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)