Som det fremgår av ordlyden i tinglysningsloven § 27, er det avtaleerverv som beskyttes av reglene om grunnbokens positive troverdighet. Det er antatt at formuleringen ”har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen” også omfatter en gavedisposisjon fra As side, men det er klart at arv og kreditorbeslag faller utenfor bestemmelsen. I praksis har ”ervervet” vært tolket videre enn til kun erverv som springer ut av avtale, så også odelsløsning, erverv ved ekspropriasjon og løsningsrett omfattes. I disse tilfellene er det ikke frivillighet fra As side, men beskyttelsesbehovet vil være sammenlignbart.

Avtalen må være med hjemmelshaveren:

For at B skal kunne påberope seg tinglysningsloven § 27, må han ha ervervet eiendommen fra den som har grunnbokshjemmelen. Så lenge A har hjemmel som kommer overens med reglene loven § 14, så vil man være innenfor § 27 sitt virkeområde. I forholdet mellom A-B er det mulig å dokumentere overdragelsen på annen måte enn ved skjøte. Dette kan skje ved at kjøpekontrakten tinglyses, for deretter å tinglyse at kjøpesummen er betalt.

Det er ikke bare As umiddelbare rettsforgjenger som kan fremme innsigelser overfor B. Man kan ha en lang kjede av hjemmelsmenn, hvor HHH solgte til HH som solgte videre til H som solgte videre til A. Man kan reise spørsmål om for eksempel HH kan gjøre innsigelse mot B om at overdragelsen fra ham til H var ugyldig? I et slikt tilfelle kan HHs innsigelse ha gått tapt i forhold til A. Har A fått en rettsposisjon, kan denne overføres til en tredjeperson uavhengig av hva denne tredjepersonen visste om omstendighetene som gjorde transaksjonen HH-H ugyldig. Har A vært i ond tro og visst om det reelle forholdet, altså om at overdragelsen mellom HH-H var ugyldig, vil det ikke ha skjedd et ekstinktivt erverv på As hånd og B vil da kunne påberope seg § 27 i forsvar mot HHs innsigelse.

Skille mellom rett og legitimasjon:

Det finnes mange eksempler på situasjoner hvor As legitimasjon ikke samsvarer med den reelle rett. For det første vil dette kunne være tilfelle der grunnbokshjemmelen er basert på et ugyldig dokument. For det annet kan dette forekomme ved proformadokumenter, der H har overført hjemmelen til A uten at det har vært meningen at A skulle bli reell eier. For det tredje kan avtalen være i strid med et offentligrettslig forbud. Et eksempel på dette er for eksempel konsesjonsloven § 15 hvor det fremgår at det er forbudt å tinglyse skjøtet før det er gitt tillatelse.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)