I forhold til grunnskjemaet vil A være arvelateren og B være arvingen, altså As suksessor som overtar As rettigheter når A dør. B vil enten overta rettighetene etter A som en følge av legalarv eller etter testamentsarv. Problemstillingen i denne sammenheng er følgende;

Hvilke innsigelser kan fremmes overfor B, og vil B være beskyttet mot H og S?

Hovedregelen er at det ikke skjer noe ekstinktivt erverv til fordel for arvingen. Arvingen vil tre inn i arvelaterens stilling, dvs. at han verken vil ha større eller mindre rett enn den han arver.

As eiendeler kan vanligvis gå i arv, med mindre eiendelene må gå til dekning av avdødes gjeld. Arveovergangen fra A til B er normalt ikke så problematisk, men dersom det viser seg at verdier i boet tilhører H, vil H kunne komme til å kreve å få tilbake det han mener tilhører ham. A har for eksempel lånt en gjenstand, leiet den, eller hatt den i sin besittelse uten noe lovlig grunnlag. I alle disse tilfellene vil resultatet bli, at dersom H ville vunnet frem i forhold til A, så vil han vinne frem i forhold til B. En eiendomsrett, forkjøpsrett eller panterett osv., faller ikke bort ved at B arver A.

I tinglysningslovens § 27 finnes det en ekstinksjonshjemmel for fast eiendom. Denne bestemmelsen gjelder kun ved avtaleerverv, slik at den kommer ikke til anvendelse ved kreditorbeslag eller ved erverv som følge av arv. Godtroloven som gjelder løsøre, gir heller ingen hjemmel for ekstinksjon ved arv.

Det finnes noen modifikasjoner. Dersom A for eksempel har hevdet rett til en gjenstand, eller Hs krav mot A er foreldet, eller A har ervervet et løsøre, verdipapir eller finansielt instrument med ekstinktiv virkning i forhold til H, vil B tre inn i As rettsposisjon. Så lenge A har ervervet en rett på Hs bekostning før dødsfallet, vil denne retten kunne overføres til B. I de situasjoner hvor god tro er en forutsetning for As erverv, spiller det ingen rolle om B faktisk visste om de reelle forhold. Bs onde tro har ingen betydning for om A er i god tro. Når et ekstinktivt erverv er fullført, er det et generelt prinsipp om at også den som var i ond tro på ervervstiden – og som derfor ikke selv kunne ha ekstingvert – kan tre inn i den etablerte posisjonen.

I noen tilfeller vil en ekstinksjon til fordel for A først skje etter at det har gått en viss tid. For at A skal hevde rett til en løsøre gjenstand må det for eksempel ha gått 10 år. Dersom 10-årsfristen ikke har utløpt i det A dør, kan man spørre om B kan fullføre ekstinksjonen?

Ved hevd kan fleres rådighetstid legges sammen, slik at den lovbestemte minimumstiden oppfylles. Forutsetningen for at rådighetstidene skal kunne legges sammen, er at rådighetsovergangen mellom dem er lovlig, jf. hevdsloven § 3 og § 7. En arving B kan derfor fullføre arvelateren As påbegynte hevdstid. Det er naturligvis en forutsetning at B er i god tro, da en må være i god tro for å kunne hevde en rettighet.

Dersom det skulle være flere arvinger, kan man spørre om det er slik at alle må være i god tro, eller om det er tilstrekkelig at den som ender opp med å få tingen er det? Hevdstiden vil kunne løpe og fullføres mens boet er under skifte, dvs. før det er tatt stilling til hvem som skal ha tingen. I forhold til foreldelse av salgspant etter panteloven § 3-21, vil foreldelsestiden fortsatt løpe etter at A er død. Bs subjektive forhold er helt uten betydning, akkurat som at As subjektive forhold var ubetydelig. Det som er avgjørende er at tiden går uten at H tar noen steg som forhindrer foreldelsen, jf. panteloven § 3-21 annet ledd.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)