Man kan dele tinglysningsnektelsene inn i to typer; den uformelle og den formelle tinglysningsnektelse. Den uformelle tinglysningsnektelsen innbærer at dokumentet blir returnert til avsenderen uten å bli registrert, jf. tinglysingsloven § 7 annet ledd. Denne typen for nektelse er arbeidsbesparende, men registerføreren må være forsiktig med å ikke gjennomføre dagbokføringen, siden rettsvernsvirkningene er knyttet til dagbokføringen.

I prinsippet skjer bare uformell tinglysningsnektelse, hvor det er ”åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses”.

Den formelle tinglysningsnektelse besluttes etter at dagbokføring er gjennomført, jf. tinglysingsloven § 7 fjerde ledd.

Det er oppstilt en frist på én måned til å komme med innsigelser mot avgjørelsen. I praksis løper fristen, for den som får beskjed ved rekommandert brev, fra den dagen da brevet ble sendt. Blir det ikke sendt rekommandert brev, vil utgangspunktet normalt være den dag da vedkommende har fått eller burde ha fått kjennskap til avgjørelsen, jf. tinglysingsloven § 10.

Ankeerklæringen sendes til registerføreren som skal tilrettelegge saken for lagmannsrettsbehandling, med mindre han bestemmer seg for å endre sitt vedtak og tinglyse. En avgjørelse i innsigelsessaken vil ikke være til hinder for at det senere reises søksmål om det underliggende forholdet.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)