I henhold til tinglysingsloven § 12 kan et dokument bare tinglyses, så fremt det inneholder en rettsstiftelse som gjelder fast eiendom. Denne hovedregelen fører til at grunnboken er et register for rettstiftelser, men andre typer dokumenter kan tinglyses dersom det er bestemt ved lov.

Det er på rene at opplysninger av faktisk karakter er viktige opplysninger for en kjøper eller panthaver, men grunnboken er ikke innrettet på de faktiske omstendighetene for en eiendom. Typiske faktiske opplysninger vil være areal, bebyggelsens størrelse, bonitet, grenser osv. Tinglyste dokumenter kan inneholde informasjon om faktiske forhold, men det er ikke knyttet noen rettsvirkninger til den type informasjon.

Det følger av tinglysingsloven § 4 at registerføreren skal ha en dagbok. I dagboken skal innkomne dokumenter journalføres med dato. Denne journalføringen er viktig idet loven knytter rettsvirkninger til dagbokføringen, jf. tinglysningsloven §§ 20 og 23 sammenholdt med § 24. Dersom det dagbokførte dokumentet ikke blir godtatt til tinglysning, får ikke tidspunktet for dagbokføringen noen betydning. Får registerføreren inn et dokument den 13. mai før kl. 14, skal det dagbokføres den 13. mai. Ankommer dokumentet den 13. mai etter kl. 14 skal det dagbokføres neste dag. Fristen overholdes nøye, så i prinsippet dagbokføres et dokument som kommer inn kl 14.01 den påfølgende dag.

Et dokument som kommer inn til tinglysning den 1. februar og godkjennes til tinglysning får prioritet fra 1. februar, selv om den endelige innføringen skjer flere dager senere. Skulle registerføreren i dette eksemplet nektet å godkjenne tinglysning av dokumentet og denne nektelsen senere blir underkjent, vil tinglysningstidspunktet regnes fra dagbokføringen, altså den 1. februar uavhengig av når underkjennelsen treffes. Andre tinglyste rettsstiftelser som er tinglyst etter 1. februar vil få dårligere prioritet enn den rettstiftelsen som opprinnelig ble nektet tinglyst.

Dokumentene som kommer inn til tinglysning blir kontrollert og hvis de godkjennes vil originaldokumentet bli innført i grunnboken. Registreringen er foreløpig og blir ikke endelig før dokumentet påføres attest om tinglysning. En kompetent person, dvs. registerføreren eller annen bemyndiget person, skal godkjenne tinglysningen. Godkjennelse består i at dokumentet kontrolleres og at det blir sjekket at innføringen av dette har foregått på korrekt måte.

Når endelig godkjennelse har funnet sted, vil markeringen for foreløpig innføring bli fjernet.

Selve tinglysningen avsluttes ved at det dokumentet som ble ønsket tinglyst påføres attest om at dette er gjort og det blir deretter til den som har sendt det inn. Tinglysningsattesten skal vise at dokumentet er tinglyst, når dette skjedde og under hvilket dagboknummer. Når det tinglyses pantobligasjoner, skal det i medhold av tinglysningsloven § 11 tredje ledd også gis attest om ”panterett som er tinglyst samme dag eller tidligere og om andre tinglyste heftelser som etter sin art og sitt omfang antas å redusere panterettens dekningsmulighet”.

Det er dokumentets innhold som anses tinglyst, så derfor sikres det bevis for hva som er tinglyst i gjenpartsarkivet. Dokumentet som ønskes tinglyst må ha en vedlagt kopi, slik at denne kopien (gjenparten) kan oppbevares av registerføreren.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)