Tinglysing

Tinglysing innebærer en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. Primært er det avtaler som kjøpekontrakter, skjøter og pantobligasjoner som er gjenstand for tinglysning. Offentlige myndigheter kan også tinglyse enkelte vedtak som gjelder fast eiendom, for eksempel vil vedtak om pant til sikkerhet for gjeld til en offentlig myndighet – såkalte utleggsforretninger – tinglyses på eiendommen. Les mer...

Nærmere om tinglysing

Tinglysing er offentlig registrering av dokumenter for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som dokumentene inneholder. Tinglysing er uten betydning for rettsstiftelsenes gyldighet mellom partene”, jf. NOU 1982: 17 § 1. Av denne sammenfatningen av hva tinglysning innebærer, kan man trekke ut to viktige poeng. Les mer...

Tinglysing av fast eiendom

Tinglysningsvesenet har sin basis i tinglysingsloven av 1935 med tilhørende forskrifter. Lovverket har vært endret en rekke ganger. Grunnboken er det offisielle registeret over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og andeler i borettslag. Hver matrikkelenhet har et eget grunnboksblad, som inneholder all tinglyst informasjon om juridiske og økonomiske forhold knyttet til en eiendom. Typisk vil grunnboksbladet gi opplysninger om tinglyst hjemmel, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Betegnelsen grunnboksblad stammer fra den tiden da grunnboken ble ført manuelt, og det faktisk var et blad for hvert matrikkelnummer. Les mer...

Hva kan tinglyses i dagboken?

I henhold til tinglysingsloven § 12 kan et dokument bare tinglyses, så fremt det inneholder en rettsstiftelse som gjelder fast eiendom. Denne hovedregelen fører til at grunnboken er et register for rettstiftelser, men andre typer dokumenter kan tinglyses dersom det er bestemt ved lov. Les mer...

Tinglysingsnektelse

Man kan dele tinglysningsnektelsene inn i to typer; den uformelle og den formelle tinglysningsnektelse. Den uformelle tinglysningsnektelsen innbærer at dokumentet blir returnert til avsenderen uten å bli registrert, jf. tinglysingsloven § 7 annet ledd. Denne typen for nektelse er arbeidsbesparende, men registerføreren må være forsiktig med å ikke gjennomføre dagbokføringen, siden rettsvernsvirkningene er knyttet til dagbokføringen. Les mer...

Løsøreregisteret

Løsøreregisteret ble vedtatt opprettet i 1979 og ble offisielt åpnet i Brønnøysund i januar 1981. Det ble etter hvert, med utviklingen i samfunnet, behov for å kunne tinglyse heftelser (pant) i løsøre uten tilknytning til fast eiendom. Løsøreregisteret er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)