Notoritet i juridisk sammenheng betyr at den er etterviselig og kontrollerbar. Det betyr at man skal kunne finne ut når disposisjonen er foretatt, hva den gikk ut på og hvem som foretok den. Kravet om notoritet skal i noen grad sikre at innholdet av rettstiftelsen skal kunne etterprøves, men det er først og fremst tidspunktet for rettsstiftelsen som må være notorisk. Det er med andre ord i første rekke kravet til notoritet som skal motvirke kreditorsvik, ved antedateringer etc.

Notoritet for rettsstiftelser oppnår man først og fremst ved registrering i offentlige registre, for eksempel i grunnboken for fast eiendom. I stedet for å sikre notoritet for stiftelsestidspunktet, blir det registreringstidspunktet som danner skjæringspunktet for de realregistrerbare aktiva. De fleste av disse registrene er naturlig nok offentlige. Et eksempel på en privat registerordning er aksjeeierboken, jfr. aksjeloven §§ 45 flg. som i noen grad også er tillagt notoritetsvirkning i forhold til kreditorene.

For mange formuesgoder er det ikke opprettet – og lar det seg kanskje heller ikke å opprette – særskilte registreringsordninger. For disse må notoritetshensynet ivaretas på andre måter. For ikke registrerbare gjenstander er overlevering den sentrale rettsvernsakt. Når gjenstanden faktiske overleveres mister debitor (A) sin legitimasjon, dvs. det ytre skinn av rett til å råde over gjenstanden.

En tredje notoritetsakt er notifikasjon, som innebærer at det gis en melding til debitor (eller til noen andre som er i tilsvarende posisjon).

Verken overlevering eller notifikasjon gir like god notoritet som registrering i et offentlig register, men vil i normaltilfellene likevel tilfredsstille behovet for notoritet.

Publisitet innebærer at den som ønsker det, enkelt skal kunne skaffe seg opplysninger om en juridisk disposisjon. Publisiteten omfatter når disposisjonen ble foretatt, av hvem den ble foretatt og hva den dreide seg om. Publisiteten kan oppstå umiddelbart eller være etterfølgende.

I tillegg til notoritet vil man for eksempel ved registrering i et offentlig register som grunnboken, skipsregister etc. oppnå publisitet omkring rettsstiftelsen. De fleste av disse registrene er offentlige og allment tilgjengelige, slik at de som vil kan skaffe seg kunnskap om rettsstiftelser enkelt skal kunne få dette.

Publisitetshensynet vil – foruten å fungere som et premiss for notoriteten kunne ha en konfliktforebyggende funksjon, ved at det ikke stiftes konkurrerende rettigheter i et og samme formuesgode. Ved overlevering og notifikasjon vil publisitetshensyn kanskje gjøre seg gjeldende i mindre grad; Selv om overleveringen kan være synbar, vil en kontinuerlig tilgang til opplysning i et offentlig register antagelig øke det publikke element.

Begrepene rett og legitimasjon henger sammen. Når man snakker om en persons rett, siktes det til den materielle rett vedkommende har, altså den rett han etter det underliggende forhold virkelig har. Legitimasjon brukes om den rett han tilsynelatende har utad, dvs. hans ytre skinn av å ha en rett.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)