Hovedproblemstillingen i den dynamiske tingsretten er følgende; Vil tredjepersons rett være til hinder for at B får den posisjon som rettsgrunnlaget mellom B og A isolert sett tilsier? At B er beskyttet mot en tredjeperson vil bety, at B får den rett som rettsgrunnlaget med A tilsier. Når B beholder sin fulle rett, vil tredjeperson lide et tap ved at han rett enten blir redusert eller utslettet. Dersom B er beskyttet mot tredjeperson vil han ha rettsvern. B vil altså ha rettsvern både mot de som egentlig har bedre rett, og mot de som egentlig har dårligere rett.

At det foreligger to rettigheter i samme formuesobjekt, trenger ikke medføre problemer. Det er først når disse rettighetene kolliderer med hverandre at det oppstår vanskeligheter. Det vil for eksempel ikke være noe problem ved kjedetransaksjoner, der H selger til A som selger videre til B. Konflikt vil for eksempel oppstå der H har pantsatt til A, og A selger tingen til B – Hs rett vil her kolliderer med Bs rett.

Man kan dele kollisjonstilfellene inn i tre hovedtyper; For det første de tilfellene der A ikke har noen rett til godet som han inngår en avtale med B om. Dette kan for eksempel skje i de tilfellene der A har stjålet et formuesgode som han selger videre til B. For det annet hvor A har en rettighet over godet, men overfører en rett til B som går lengre enn hva As rettsposisjon tillater. For eksempel; A leier tingen som han selger videre til B. For det tredje der Bs erverv og Ss erverv kolliderer med hverandre. For eksempel; A selger et formuesgode til både B og S.

I dobbeltsuksesjonskonflikten foreligger det en konflikt mellom to suksessorer (rettsetterfølgere), som begge har utledet rettighet til samme formuesgode, slik at disse to rettsstiftelser er uforenlige med hverandre.

I hjemmelsmannskonflikten foreligger det konflikt mellom en suksessor og avhenderens hjemmelsmann, som begge mener å ha en rettighet i formuesgodet som er uforenlig med den andres rettighet. Hjemmelsmannen er vedkommende som avhenderen har, eller påstår at han har, utledet sin rettighet fra.

Hovedspørsmålet i begge disse konflikttyper er hvem som vinner rettigheten over formuesgodet. Dersom det er siste suksessor som vinner, sier vi at han ekstingverer (utslukker) konkurrentens innsigelse. Dersom det er første suksessor, eller hjemmelsmannen som vinner rettigheten, sier vi at han vindiserer rettigheten.

Det er tre avgjørende faktorer som er avgjørende for hvorvidt det foreligger en kollisjon – objekt, tid og sikkerhet.

For at det skal være en konflikt må det dreie seg om kolliderende rettigheter i det samme godet. Disse rettighetene må falle samtidig; B kjøper en eiendom, som S leier. B skal først overta eiendommen etter at leiekontrakten med S har utløpt. Her vil det ikke være noen kollisjon mellom rettighetene, siden de ikke kolliderer tidsmessig. Sikkerhet er viktig, da den som har skaffet seg tilstrekkelig sikkerhet er beskyttet mot tredjemann.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)