Generelt om alders tids bruk

Det foreligger ingen generell lovregulering av alders tids bruk. Sjur Brækhus og Axel Hærem har gitt følgende beskrivelse av alders tids bruk: ”Alders tids bruk er et rettsinstitutt som unektelig har mer av alderens patina enn av dens avklarethet. Som et utgangspunkt kan vi bare si at instituttet påberopes som grunnlag for visse rettsforhold vedrørende fast eiendom i tilfelle hvor forholdene har bestått og er blitt betraktet som rettmessige gjennom et visst lengre tidsrom. ... Alders tids bruk er nevnt i enkelte lovbestemmelser og forutsatt i en rekke andre. Disse bestemmelser kan sees som kasuistiske utslag av mer almindelige sedvanerettsregler”. Alders tids bruk blir ofte anført subsidiært som grunnlag for rettserverv, hvor det ikke er sikkert at påstand om hevd vil føre frem. For eksempel kan det være tvil om bruken har vært tilstrekkelig intensiv til at rettighetene er hevdet. Det selvstendige virkeområdet for reglene om alders tids bruk er derfor tilfeller der vilkårene for hevd ikke er oppfylt, men hvor det likevel kan være grunnlag for rettserverv. Alders tids bruk er forklart i forhold til hevdsregelsettet i NOU 1988:16 side 14: ”Tidlegare tala ein også om alders tids bruk som eit ervervsgrunnlag. Dette er lite praktisk ved sida av hevd, men det kan tenkjast at vilkåra for alders tids bruk kan vera oppfylte utan at hevdsvilkåra er oppfylte. Dersom ein av partane påstår at eit område tilhøyrer han på grunnlag av hevd, eventuelt i strid med det som er fastsett i eldre avtalar e.l, oppstår spørsmålet om kor langt hevdservervet går, m.a.o. kor grensa for kva som er erverva ved hevd går. Dette avheng av kva område som er omfatta av hevdsbruken”. Les mer...

Vilkår for alders tids bruk

Vilkårene for rettserverv ved alders tids bruk er relativt like vilkårene for hevd, men de er mindre presise. Også ved alders tids bruk stilles det krav om bruksutøvelse i strid med rette eiers rett, og bruken må ha vært utøvd i god tro og være av en slik art at den har gitt en foranledning for inngripen fra rette eier. Det stilles ikke opp noe krav om at bruken må ha vist seg ved en synbar innretning. Heller ikke kravene til intensitet, eksklusivitet og kontinuitet i bruksutøvelsen er like strenge, men det kreves atskillig lengre bruksutøvelse enn ved hevd. Les mer...

Alders tids bruk og festnet bruk

I rettspraksis har det vært operert med såkalt ”festnet bruk” eller ”festnede forhold” som et alternativt rettsgrunnlag til alders tids bruk. I Rt. 1991 s. 1311 (Skjerstad) var det spørsmål om bygdelagene hadde allmenningsrett over statseiendom i Nordland fylke. Høyesterett uttalte: ”Uansett hvordan det måtte være med den opprinnelige allmenningsrett, er det nå gått så lang tid etter at staten rent faktisk etablerte seg som vanlig eier av skogen, at dette forhold nå for lengst har festnet seg. Det dreier seg om et tidsrom på minst 150 år og kanskje 200 år. Det kan da spørres om det er rimelig at gårdbrukere i Nordland skal ha en svakere stilling når det gjelder utnyttelse av statens umatrikulerte grunn enn gårdbrukere ellers i landet. Hvis den etablerte tilstand skal endres, må dette imidlertid skje ved en lovendring eller ved tiltak fra staten som grunneier.” Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)