Mothevd

Mothevd er nærmere regulert i hevdsloven § 9 jf. hevdsloven § 11. Ved bruk som kommer i strid med en særlig rett over tingen, kan tingen hevdes fri for denne rett. Så vel positive som negative bruksretter kan hevdes. Mothevd vil si bortfall av tredjemanns særskilte rettighet over en eiendom eller en ting, ved at den brukes i strid med rettigheten. Dersom hevderen får en til bruken svarende rett, og denne bruken i strid med tredjepersons rett, må denne tredjepersonens rett vike. Mothevden kan skje i tilknytning til både eiendomshevd og brukshevd. Den som mothevder må ha vært i aktsom god tro. Han må ha ansett seg berettiget til den utøvende bruk. Les mer...

Frihevd

Hjemmel for frihevd finnes i hevdsloven §§ 10 og 11. Hovedregelen om frihevd er at eier av en eiendom kan frihevde en særskilt rett når rettighetshaveren i full hevdstid ikke har brukt rettigheten og eier heller ikke kjente til rettighetens eksistens. Dette gjelder ikke hvis det er et rettslig hinder som er årsak til at rettigheten ikke er brukt, jf. hevdsloven § 10. Frihevd er sterkt beslektet med foreldelsesreglene. Forskjellen består i at frihevd ikke kan skje uten hevderens gode tro, dvs. at han ikke kjente eller burde ha kjent til rettighetens eksistens. Ved foreldelses skjer et rettighetstap uavhengig av debitors kjennskap. Etter hevdsloven § 11 gjelder vilkårene i hevdsloven §§ 2-6 tilsvarende for frihevd. Dette betyr at reglene om sammenlegning av hevdstid i hevdsloven § 3 også gjelder for frihevd. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)