Eiendomshevd

Eiendomshevd er at hevder kan hevde eiendomsretten til fast eiendom eller løsøre, og således ekstingvere den opprinnelige eiers eiendomsrett, dersom vilkårene for eiendomshevd foreligger. Les mer...

Fast eiendom

Det vanlige er at hevderen bruker eiendommen selv. Han setter opp gjerde, dyrker jorda, eller setter opp hytte etc. Hevderens rådighet kan også vise seg ved juridiske disposisjoner, for eksempel ved at han helt eller delvis selger området, pantsetter det, leier det bort osv. Dersom hevderen ikke har utnyttet en eiendom særlig intenst, kan han allikevel kunne hevde eiendomsrett ved at han passer på at heller ingen andre utnytter eiendommen. Les mer...

Krav om eksklusiv rådighet

Krav om eksklusiv rådighet Les mer...

Vilkår om kontinuitet i rådighetsutøvelsen

Det følger av hevdsloven § 2 at eierpretensjonene må ka kommet til utrykk gjennom hele hevdsperioden. Hvorvidt det har vært tilstrekkelig kontinuitet i bruken bedømmes skjønnsmessig og konkret. Det vil ikke være tilstrekkelig at rådigheten er utnyttet første og tyvende år. Har A utøvet eierrådighet ved å drive jakt og fiske i et område gjennom en årrekke, vil det ikke bety noe om han i ett eller to år ikke gjør dette. Men jo tynnere bruken er, desto mindre opphold kan tolereres. Les mer...

Vilkår om hevdstid

For at man skal kunne hevde må man i god tro ha brukt tingen som eier i hevdstid. Hevdstiden er 20 år for fast eiendom og 10 år for løsøre og verdipapirer, jf. hevdsloven § 2. Hevdstiden starter den dagen hevderen i god tro påbegynte bruken, og utløper samme dato. Det kan være vanskelig å fastslå det eksakte tidspunkt hevden startet, men ved salg vil det ofte være mulig å finne den eksakte datoen. For eksempel; Har et verdi papir vært i As besittelse siden 19 november 2000, utløper 10 års fristen 19 november 2010. Les mer...

Vilkår om god tro

Dette vilkåret gjelder uavhengig av om man hevder bruksrett eller eiendomsrett. Hevderen må være i god tro om at han har rett til bruken. Den som vet han ”ikkje eig tingen, hevdar ikkje”, jf. hevdsloven § 4 første ledd. Man kan heller ikke hevde dersom man ikke har vært så aktsom som man etter forholdene burde ha vært, jf. hevdsloven § 4 første ledd annet punktum. Dersom man burde ha undersøkt hvorvidt man faktisk hadde den retten man trodde, vil man ikke være i god tro. Dette kan ved at man får høre at jordstykket eies av en annen eller andre forhold som gir grunn til å undersøke nærmere. Les mer...

Tålt bruk

Tålt bruk blir også kalt precario-bruk. Her vil bruken skje med eierens tillatelse eller ved at eieren tolerer bruken. Eieren kan når som helst bestemme at bruken skal opphøre. Hvor det foreligger tillatt bruk, kan hevd ikke skje selv om bruken har pågått i veldig lang tid. Hevd kan være utelukket siden god tro sjelden vil foreligge i disse tilfellene. Les mer...

Fullført eiendomshevd

Når hevden er fullført får hevderen en rett tilsvarende den rett han har utøvet. Eksempelvis; En som har hevdet beiterett og fullført hevden kan ikke begynne å felle trær i området. Han har kun en rett til å beite, intet mer intet mindre. Har hevderens bruk vært slik som en eier ville ha brukt tingen, har han blitt eier i alle relasjoner. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)