Tomtefestelovens regler er anvendelige på ethvert festeforhold, uavhengig av stiftelsestidspunkt og formål. Vernereglene går lengst for feste av tomt til boligformål. ”Bolig” blir i husleieloven § 1 definert som: ”husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse”. For å oppfylle beboelseskriteriet; må det dreie seg om ”husrom som benyttes som bolig for personer – altså til alminnelig opphold, til spising og overnatting”, jf. Ot.prp. nr 82 1997-1998 s. 149. Boligbegrepet er ikke begrenset til eneboliger og boliger som bygges for utleie - blokker faller også innenfor. Hvilke bygg som skal karakteriseres som fritidsbolig må hovedsakelig avgjøres ut fra en vurdering av festeavtalen og andre forhold som kan være av betydning. Noen vurderingsmomenter kan være; tilgjengelighet, varighet, offentlig infrastruktur, rekreasjonshensikt etc.

For å skille mellom de ulike formålene for feste, må man altså se hen til hva som er hovedformålet. I følge tomtefesteloven § 5 skal formålet angis i festeavtalen, men dette gjelder ikke for andre typer boliger enn bolig og fritidshus. Formålsangivelsen er i utgangspunktet et gyldighetsvilkår og et vilkår for å kunne få festeavtalen tinglyst. Forskjellen mellom reglene for boliger og fritidseiendommer er først og fremst at innløsningsretten til en hyttetomt ikke er like stor som for en boligtomt. Utleie medfører ikke noen endring av hva som defineres som bolig eller fritidshus.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)